Jeg gråter alltid når jeg snakker med voksne.

Hei jente 17 år

Takk for innlegget ditt. 

Det er vanskelig å si sikkert hva som trigger gråten hos deg, men jeg får inntrykk av at du har mye unngåelse i deg. Du liker kanskje ikke å kjenne på de følelsene som får deg til å gråte. Og når noen "trykker på de riktige knappene", så får du kontakt med de følelsene inni deg som du kanskje egentlig har behov for å kjenne på? 

Unngåelse fører ofte til at ting blir større, ikke mindre (som jo var hensikten med unngåelsen).

Du skriver at du ikke liker å snakke med voksne, jeg antar at det er fordi du da får trang til å gråte? Kanskje hvis du prøver å bli vant til å snakke med voksne, og tillater deg selv å gråte når du får kontakt med de følelsene, at det etterhvert vil bli lettere for deg. Har du forsøkt å snakke litt med helsesykepleier på skolen? 

Jeg vil råde deg til å våge å vise frem dine tårer når de presser seg på, i stedet for å gjøre mye for å unngå det. Hvis du får mulighet, oppsøk en voksen som du stoler på og forsøk å være i det som er vanskelig og det som får deg til å gråte. Så vil det bli lettere etterhvert, for da vil det ikke trigge følelsene på samme måte.

Ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no