Har det ikke så bra hjemme, men er redd for å snakke om det.

Jente, 16

Noen ganger er det veldig slitsomt å være heima. Eg er alltid inne på rommet mitt for eg blir fort iritert av å være der dei andre er. Huset er rotete og det liker eg ikkje men det er bare eg og mamma som rydder, men det blir like fort rotete igjen. Noen ganger blir lillebroren min veldig sint og seier og gjør litt dumme ting. Det er veldig slitsomt å høre. Veit ikkje hvordan eg skal forklare men er sliter litt på psyken og alt er bare slitsomt av og til. Noen ganger sku eg ønske eg kunne ha min egen leilighet eller no å få en pause fra å være heime. Men eg tørr ikkje være alene hjemmer i al for lang tid for enten skremmer eg meg selv eller så får eg ubehagelige tanker. I 2013 ble vi besøket av barnevernet og tatt vekk noen uker. Det var det verste eg noen gang har opplevd og den opplevelsen plager meg litt enda. Men eg er redd for å forklare til noen at eg kanskje ikkje har det så bra heima for eg er livredd for at barnevernet skal komme tilbake.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss. Du beskriver så fint hvordan du har det. Og du forstår selv at det til tider ikke er helt som du skulle ønske at det var. Men du har også opplevd å bli tatt ut av hjemmet, og en opplevelse som da var negativ for deg.

Du er redd for at dette kan skje igjen, og det forstår jeg. Samtidig er du nå eldre, du har et ansvar selv for hvordan du har det, og hva som er greit og ikke greit for deg og lillebroren din. Barnevernet skal være der for å hjelpe barna, og da skal de snakke med ungdommer om hva de selv synes. Du var bare 9 år da dette skjedde, og barnevernet var nok da blitt varselt om at dere ikke fikk god nok omsorg hjemme.

Helsesykepleier er en person du kan snakke med og ha tillit til. Her kan du også fortelle om din opplevelse i 2013, og at dette er vanskelig enda. Nå trenger du hjelp psykisk, og da må du ha tillit til at en som er vant til å snakke med ungdom kan hjelpe deg.

Håper du tar kontakt selv, eller snakker med noen på Helsestasjon for ungdom der du borl. Lykke til og fortsett å tenke på hva som er det beste for deg nå.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.12.2020

Oppdatert: 2.12.2020