Hvorfor overtenker jeg så mye og blir svimmel når jeg våkner?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du føler at det er noe galt med deg. Det er helt forståelig at du ikke synes det er lett å ha det slik som du beskriver. Det er også fint at du stiller spørsmål ved dette fordi det er nok mange ungdommer som har det litt slik som du beskriver det. 

Det virker slik at det er to ting du bekymrer deg over. Det ene er at du skjelver mye, er svimmel og får hjertebank når du våkner. Du skriver videre at du ikke spiser frokost, kanskje er det litt lite mat utover dagen og kvelden også? Det som kan skje når du spiser- og eller drikker lite er at blodtrykket ditt kan bli litt lavt. Dette kan føre til at du føler deg svimmel og det svartner litt for øynene dine når du reiser deg fra sengen, fra stoler osv. Det kan da være lurt å bruke litt tid slik at blodet får fordelt seg litt i kroppen din før du reiser deg fra liggende eller sittende stilling. 

Det andre kan være at du har lite jerninnhold (hemoglobin) i blodet ditt. Det å dra til en lege og undersøke både blodtrykk og jernmangel er derfor å anbefale. 

Hva skjer med kroppen din hvis du spiser for lite? Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig.

Det andre du tar opp er at du overtenker mye. Det å komme i puberteten er en tid da mange kjenner seg usikre på seg selv. Det å begynne å sammenligne seg med andre, det å føle at man er ikke bra nok eller at andre tenker negativt om deg er nok noe mange kjenner seg igjen i.

Det du beskriver kan føre til at du begynner å trekke deg ut av sosiale aktiviteter, samtaler osv. Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen eller noen du kjenner. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt i den alderen du er i. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Foreksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv uten at du tenker at andre har negative tanker om deg. 

Som du ser så er det løsninger som kan få bort strevsomme tanker. Det er slitsomt å være ut utvikling fra barn til ungdom og mange trenger å trene masse på dette. Det er slitsomt å ha det slik du skriver og hvis du føler at dette går utover hverdagen og nattesøvnen din så burde du snakke med helsesykepleier eller andre voksne du stoler på om dette. 

Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg alt godt. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.