Søsteren min har angst, foreldrene våre forstår ikke. Hvordan hjelpe?

Hei

Så fint at du vil hjelpe søsteren din. Ut ifra det du skriver får jeg inntrykk av at dere har god kontakt ettersom hun har fortalt deg litt om det hun strever med. 

Hvis du vil få foreldrene deres til å skjønne litt mer av hvordan søsteren din har det så kan du jo forsøke å prate med dem en kveld det er litt rolig rundt dere og søsteren din ikke er der (med mindre hun selv vil være der og bare høre på?). Her er noen tips til samtalen:

• Du kan si til foreldrene dine at du har noe viktig å si om søsteren din, og du kan be dem lytte først, uten å bryte inn.
• Du kan starte med å si at du vil snakke om dette fordi du er veldig glad i søsteren din og at du gjerne vil hjelpe henne til å få det bedre.
• Forsøk å forklare, så konkret som mulig, det du vet om hvordan søsteren din har det. Si at hun har fortalt deg en del ting som hun syns det er vanskelig å si til dem.
• Forsøk gjerne å si noe om hva du tror hun trenger, og hva hun selv har sagt hun trenger.
• Det er lurt at du har avklart med søsteren din på forhånd hva det er greit at du sier og ikke, slik at du ikke bryter tilliten hun har til deg. 
• Har du noen gode ideer til hvordan ting kan bli bedre, så kom med dem. Har du konkrete tips til hva foreldrene dine bør gjøre mer eller mindre av ovenfor søsteren din? F.eks la henne være mer alene. Du vet kanskje at hun har det ganske greit når hun får holde på med anime. Det kan berolige foreldrene dine at du vet det.
• Jo mindre du kritiserer/klager på foreldrene dine for den måten de gjør ting på ovenfor søsteren din, jo bedre er det. Snakk bare om opplevelsene til søsteren din og deg selv. Da er det størst sjans for at de vil lytte til deg uten å kritisere tilbake eller gå i forsvar.
• Ellers lurer jeg på: har søsteren din noen som hjelper henne med angsten? Hvis hun har et sted hun får behandling eller hjelp, så kan det tenkes at de kan tilby dere å snakke sammen som familie. Det pleier å være veldig nyttig, da kan en nøytral fagperson som kjenner til lignende situasjoner hjelpe dere å styre samtalen.

Det er vanskelig for hele familien når en blir syk og får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i stenge seg inne. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for en som er syk. For til syvende og sist er din søsters psykiske helse ikke ditt ansvar, men foreldrene dine sitt.

Jeg vil derfor at du også tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan dette er for deg? Det kan tenkes at foreldrene dine blir veldig opptatt av søsteren din, klarer du å si ifra om du trenger noe fra dem? Jeg håper det. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir forslag til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen for din egen del.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at søsteren din er heldig som har deg, som ser henne og forstår henne når andre ikke gjør det. Din støtte kan være utrolig viktig. Viktigere enn du aner. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten