Spørsmål og svar

Jeg blir lett sur og sint, foreldrene mener jeg har sinneproblemer.

Jente, 14

Hei, jeg har et problem med å bli sur ganske fort, eller foreldrene mine sier det til meg. De mener jeg har sinneproblemer. Når jeg blir sint nok går jeg opp på rommet mitt for å roe meg ned. Men jeg har en bror som også har soverom oppe så han starter alltid å klage på meg og terge meg ganske så mye og si ikke oppfør deg som em drittunge, du bare overdriver. Jeg sier fler ganger stopp men han fortsetter. Så starter jeg å slå så hardt jeg kan i vegger, armene mine, bein og hodet mitt, eller så klorer jeg meg på armene mine eller ansiktet. Ja jeg blir sint fort men når jeg snakker med foreldrene mine om dette så sier jeg at jeg ikke kan noe for det og at det bare skjer. Men de sier bare at det er noe du kan for og jeg må BARE stoppe med det. De mener at det er så enkelt. Det er ikke det og de forstår meg ikke. De tror at de vet best om dette, fordi de er voksne. Også lurer jeg på om dette kalles for selvskading. Og har jeg sinneproblemer?

Svar

Hei jente 14 år

Det er fint at du skriver til oss om dette, mange sliter med sinne og stress, og det får ofte negative konsekvenser for deg selv.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger og større medfølelse med deg selv. 

Hvis du vet hva som trigger sinnet ditt eller kan merke at det begynner å bygge seg opp inni deg, kan du forsøke å gjøre noe før det svartner helt;

Fornuftshjernen (frontalloben) kobler ut når du blir aktivert og sint. Du må derfor gi det litt tid, slik at den delen av hjernen rekker å koble seg på igjen. 

- Ta derfor en time-out ved å fjerne deg selv fra situasjonen, gå ut, løp rundt huset eller skolen, sett på musikk, gå på treningsrommet og slå på bokseputa. Eller noe annet som funker for deg.

Alle mennesker har et punkt der det blir «for mye» og «batteriene er tomme». Man orker rett og slett ikke å måtte håndtere flere utfordringer eller krav i hverdagen. I psykologien kan vi omtale denne tilstanden som «å være utenfor sitt toleransevindu.» Når jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at mye oppleves som stress. 

Det kan iblant være slik, at de følelsene vi viser utad, ikke nødvendigvis er de vi føler inni oss. Man kan f.eks. føle seg redd og trist, men vise utad irritasjon og sinne. Hvis det er noe du kan kjenne igjen, prøv å kjenn godt etter hva du egentlig føler og gi uttrykk for det i stedet, da blir du møtt på en mer adekvat måte. (f.eks. trist - trenger omsorg og forståelse)

Jeg vil anbefale deg å se «Alfred og skyggen – en liten film om følelser» (bare følg linken)

Prøv også å finn ut hva som gir deg energi og overskudd, da håndterer du bedre de triggerne som er hjemme hos deg. 

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 18.12.2020

Oppdatert: 18.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål