Hvorfor blir jeg så fort sint for tiden?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du trenger råd og tips!

Jeg forstår at du blir lei deg når sinne og irritasjonen avtar - for du ønsker jo egentlig ikke å bli sånn.

Det er fint at du skriver til oss om dette, mange sliter med sinne og frustrasjoner, og det får ofte negative konsekvenser for deg selv.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger og større medfølelse med deg selv.

Ofte ligger det andre, mer sårbare følelser (som trist, lei deg, sorg, savn...) under sinne og irritasjon. Prøv å heller sett ord på disse følelsene før sinne kommer.

Alle mennesker har et punkt der det blir «for mye» og «batteriene er tomme». Man orker rett og slett ikke å måtte håndtere flere utfordringer eller krav i hverdagen. I psykologien kan vi omtale denne tilstanden som «å være utenfor sitt toleransevindu.» Når jeg leste innlegget ditt, fikk jeg tanker om at du ofte er "utenfor ditt toleransevindu" og mye oppleves som stress.

Det er viktig å ha en god balanse mellom fysisk aktivitet, søvn, spise nok og sundt, ta pauser og gjøre det som gir deg energi. Hvis du får ned stresset, blir det ofte også mindre sinne og irritasjon.

Det er viktig at du får hjelp til å bygge en bedre toleranse for stress og konfliktfulle følelser. Det er først og fremst viktig at du blir bedre kjent med deg selv ved å snakke med noen, foreldrene din (i fredstid!) eller helsesykepleier på skolen.

Jeg vil også anbefale deg å prøve mindfullness eller "oppmerksomt nærvær" for å kjenne at du er mer tilstede i livet ditt.

Det er ikke greit at mamma kaller deg for dum! Det er ikke hyggelig og det å snakke stygt kan være psykisk vold.

Jeg tenker at det er forskjell på om hun kaller deg dum flere ganger, og på en måte jekker deg ned. Da tenker jeg på det som psykisk vold. Eller har hun sagt det ved uhell og beklaget etterpå? Foreldre kan gjøre dumme ting, men da er det viktig at de rydder opp og sier unnskyld.

Du bør også si ifra til henne om at det ikke er greit at hun snakker sånn til deg.

Selv om det er frustrerende, kan det være sunt at foreldrene dine ikke alltid forstår alt. Samtidig kan det være vanskelig å oppleve at foreldrene dine ikke forstår deg. I artikkelen som ligger under finner du 10 gode tips, når du skal snakke med foreldrene dine om viktige ting. Sett av en prat med mamma en tid dere har det rolig hyggelig sammen. Gjerne forbered henne på at du ønsker å snakke med henne, der du forteller det som du har skrevet her.

Ta gjerne kontakt med Helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom for flere råd.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no