Jeg stoler ikke på noen og ingen tror på at jeg har det vondt.....

Hei kjære deg.

Jeg forstår at du er redd og at du går med mye helt alene. Det og ikke bli trodd er også vondt. Da kan føle seg enda mer ensom.

Hvis jeg forstår deg rett så snakker du eller har snakket med BUP og andre men du føler det ikke hjelper. Vet du hvorfor det ikke hjelper deg? Hva skulle vært annerledes slik at du føler deg trodd? 

Noen ganger hadde det vært fint om andre bare forstod hvordan vi har det men dessverre er det ikke alltid slik. Vi må forsøke å si det slik at andre kan forstå hva vi trenger.

Vi tenker at selvskading er en måte og uttrykke en indre smerte på. Noe som er vondt og vanskelig men som ikke er så lett og gi uttrykk for. Kan det være slik for deg tror du?

Hva kan du gjøre?

Selv om det kjennes umulig ut så ikke gi opp - det finnes hjelp å få. Jeg vil oppfordre deg til å be om samtale hos helsesykepleier. Fortell at du strever med tillit - det er et godt utgangspunkt for å få hjelp. Det tar tid å føle seg trygg!

Kan du si til foreldrene dine at du syns de er strenge og at du ikke føler de ser deg? 

Paranoide tanker er heldigvis bare tanker - men de er slitsomme. Ofte har vi dem fordi vi er utrygge. Men det finnes også mennesker som er gode og som vil oss vell. Snakk med noen om disse tankene - det hjelper deg til å forstå deg selv bedre.

Du kan ringe eller skrive til Alarmtelefonen anonymt  når du trenger noen å prate med. DU trenger ikke gå med alt helt alene!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til - håper du får det bedre snart. Pass godt på deg selv.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier