Hvordan få en far til å se det positive i sin sønn, og sønnen finne glede?
Gutt, 16
Hei, jeg vil bare spørre dere hva dere tenker om dette Jeg har alltid hatt en far som har brydd seg om meg osv å kjørt meg på treninger og vært en ordenlig far men han har alltids vært veldig streng å dem siste 3 årene føles det ut som han har fått sinneproblemer ellernoe han blir veldig fortsur så sur att han besten slår meg jeg har hatt det sånn i noen år nå så jeg har bare blitt vant med å leve med det å jeg går på håndball å trener mye styrke så ekke så redd for om han gjlr noe siden jeg kan forsvare megselv. Men jeg tror jeg har fått en psykisk lidelse for jeg greier ikke å bli lei meg lengre uans hva han sier jeg har rett å slett slutta å bry meg om hva han gjør å sier som om jeg er lei han. Jeg blir nesten aldri gla lengre selvom jeg har det gøy med venner for jeg aldri en sånn gledes følelse jeg lurer på om jeg rett å slett har mista evnen til å føle glede å tristhet... jeg driver ikke med stoff eller snus eller røyk elns Kan jeg spørre dere hva dere tenker
Svar
Hei
Så bra at du skriver til oss. Du forteller om din far som alltid har stilt opp for deg og vært en ordentlig far. Selv om han alltid har vært streng så er det nye nå at han alltid blir sur, virker som han har fått sinneproblemer sier du.
Jeg kjenner ikke til hjemmesituasjonen din utover det du forteller, men det er jo flere ting som kan gjøre at du opplever din far annerledes nå, eller også som gjør at din far kanskje er annerledes nå. Det ene er at du har kommet i puberteten og nok har fått mer egne meninger og kanskje ytrer disse.
Du sier noe om at du ikke er redd for din far fordi du kan forsvare deg selv. Kanskje din far merker det også, og at siden han vet at han ikke har lov til å slå, sier ting som han vet sårer. Noen reagerer på sårende utsagn ved at de blir lei seg, men når de har hørt det nok ganger så er det som om det "preller" av etter hvert. Har du prøvd, når dere begge er i et bra humør, å si til han hvordan du føler det?
Det kan jo være at din far føler at han mister kontrollen og at han må innse at du har egne meninger og begynner å bli voksen. Det er og kan være en vanskelig prosess for en forelder.
Høres ut som om dere har kommet inn i et spor som dere trenger å komme ut av. Dere trenger å få fortalt hverandre hvordan dere påvirker hverandre. Kanskje trenger dere å sette dere ned med en objektiv tredjeperson hvor dere kan snakke fritt uten at dere bryter inn når den andre snakker. Det kan den tredje personen hjelpe dere med. Det kan være en voksen som dere begge har tillit til, et familiemedlem kanskje, eller det kan være helsesykepleier på skolen eller andre offentlige som kan ta den rollen.
Dersom du synes det er vanskelig å gjøre det på den måten, så kan du kanskje skrive et brev til din far om disse tingene som er vanskelige. Skrevne ting gjør ofte inntrykk når man leser dem så kanskje han forstår hva du mener og dere kan snakke om det i ettertid. Håper du prøver noe av dette for det ikke godt å ha det slik som du beskriver. Du høres ut som en positiv ungdom som trenger en far som ser deg og anerkjenner deg som det.
Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no
Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.
Besvart: 27.12.2020
Oppdatert: 27.12.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


