Søsknene og jeg krangler, redd for at foreldre tenker at vi er slemme.

Jente, 13

Hei, jeg føler familien min krangler. Eller jeg og søsknene mine ( En 9 år og en 7 år) krangler og mamma og pappa blir sur. Som oftest er det litt sånn at hun som er 9 år blir sur for ganske lite (Kan skje med meg og hun på 7 år også) og så går hun ved frokost eller middags borde og når vi spiller spill. Ofte går da mamma og av og til kan jeg høre hun hulke litt i stemmen. Pappa blir som oftest bare litt stille sur eller rope sur på en måte. Jeg føler vi er dårlige barn for de ber jo om at vi skal stoppe å krangle og bli sur men vi klarer det ikke jeg er redd for at når jeg flytter ut eller ikke ser mamma og pappa mye så vil jeg tenke at jeg var slem. Jeg føler og at jeg ser mye på tlf og får ikke mye familie tid og utetid jeg vil jo være med dem med klarer det på en måte ikke ( jeg vet jeg klarer det hvis jeg vil men ja håper dere skjønner ) Jeg føler og at mamma og pappa gjør i overkant mye for meg i forhold til alderen min og føler meg lat men igjen klarer ikke å gjøre noe med det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Det er vanlig å krangle som du beskriver. Søsken krangler, og da vil gjerne foreldre blande seg. De blir nok oppgitt, men de bør tåle det.

Det er ganske fint å krangle også. Det betyr at man er trygge på hverandre, og faktisk kan fortsette med andre ting etter en krangel. Det som er viktig er jo at man klarer å rydde opp og gå videre. En familie hvor man er trygge på hverandre er et helt unikt sted for å si meninga si, krangle litt og så kunne rydde opp. Det er viktig lærdom for andre relasjoner senere i livet. Jeg tenker at noe av det dere gjør handler om å bli gode. Du blir god til å forstå andre, og kan legge merke til detaljer som at moren din hulker litt i stemmen.

Det er fint at du ønsker å være sammen med familien din og hjelpe til. Det er klart det ikke alltid blir sånn at du får gjort som du tenker. Du er 13 år og det er mye som skjer. Du går fra å være barn til å være ungdom, det er mye som skjer i kroppen din også.

Du kan gjerne snakke litt med foreldrene dine om hva du tenker på. Men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å krangle litt, eller for å ikke alltid bidra så mye som du ønsker.

Jeg legger ved tre artikler til deg. Det er bare å skrive til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 28.12.2020

Oppdatert: 28.12.2020