Jeg har det ikke så lett hjemme og foreldrene mine forstår meg ikke!

Hei

Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg om du ikke har det så lett hjemme. Det er mange unge på din alder som skriver til oss om utfordringer hjemme og forteller om krangling med foreldre som ikke riktig forstår. Dette er ganske vanlig å oppleve når man kommer i puberteten og i ungdomsårene. Du skriver ikke noe om hva du synes er vanskelig, så jeg skriver litt generelt om det som mange barn på din alder kan oppleve når de kommer i tenårene.

Når man starter på tenåringslivet er det nemlig mange ting som endrer seg i følelsene og i hvordan man tenker og handler. Det er naturlig. Mange ungdommer går mer inn i seg selv, trekker seg mer vekk fra foreldre, blir kanskje mer irriterte og sinte på foreldrene sine i perioder. Vi kaller det gjerne for starten på en løsrivelsesprosess.

Sakte men sikkert begynner en å skape sitt eget liv og gjør seg klar til å stå på egne ben. En typisk ting er at flere impulser kommer fra venner og andre personer enn fra foreldre. Dermed får du andre meninger enn dem. Dette kan skape ny forståelse, men også avstand, og en følelse av at alt hjemme bare er vanskelig. Kjenner du deg igjen i dette?

Alle opplever en slik prosess forskjellig, men på en eller annen måte går de fleste unge på din alder igjennom en endring når det gjelder forholdet til foreldre. Ikke sjelden hører jeg om ungdommer som "ikke takler" foreldrene sine i ungdomsårene. Det er ikke lett å ha det slik.

Det er veldig bra at du snakker med foreldrene dine. Fortsett med det. Jeg syns du skal snakke litt med foreldrene dine om hvordan du har det med dem om dagen, og hvorfor du synes ting er vanskelig hjemme. For eksempel kan du vise dem svaret mitt her, om det jeg skriver er noe du kjenner deg igjen i, og dere kan snakk sammen om dette.

Eller du kan skrive et brev om du synes det er vanskelig å dele følelser og tanker du har ansikt til ansikt. Mange unge kan synes det er lettere å ordlegge seg skriftlig. Forstår de deg ikke første gange, så prøv igjen. Jeg legger ved en artikkel her, som handler om å snakke med foreldre som ikke forstår. Kanskje du kan finne noen gode råd til hvordan du kan snakke med dine foreldre.

Hvis du opplever at ting ikke blir bedre, så kan det være veldig godt å snakke med noen andre utenfor familien som kan gi råd og støtte. Enten bare til deg, eller til dere sammen. Forslag til steder du kan kontakte om du ikke ønsker å snakke med helsesykepleier på skolen, er helsestasjon for ungdom, utekontakten eller oppsøkende tjenester for barn og unge, eller et familievernkontor. Disse hjelpetilbudene er gratis og du kan ta kontakt selv som barn.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier