Jeg vil ikke bo hjemme da foreldrene mine ikke forstår meg og bare kjefter

Hei

Jeg kan forstå at det ikke er så lett hjemme for deg hjemme om du opplever at foreldrene dine ikke forstår deg og du får mye kjeft. Det er ikke en god følelse og slik skal du heller ikke ha det hjemme.

Forstår godt at det oppleves ugreit for deg og at du er lei og sliten over situasjonene hjemme om du opplever at foreldrene dine kjefter mye på deg. Det er mange unge på din alder som skriver til oss om utfordringer hjemme når de kommer i puberteten og ungdomsårene.

Når man starter på tenåringslivet er det nemlig mange ting som endrer seg i følelsene og i hvordan man tenker og handler. Det er naturlig. Mange ungdommer går mer inn i seg selv, trekker seg mer vekk fra foreldre, blir kanskje mer irriterte og sinte på foreldrene sine i perioder. Vi kaller det gjerne for starten på en løsrivelsesprosess.

Sakte men sikkert begynner en å skape sitt eget liv og gjør seg klar til å stå på egne ben. En typisk ting er at flere impulser kommer fra venner og andre personer enn fra foreldre. Dermed får du andre meninger enn dem. Dette kan skape ny forståelse, men også avstand, og en følelse av at alt hjemme bare er vanskelig og det er mye kjefting og krangling. Kjenner du deg igjen i dette? Alle opplever en slik prosess forskjellig, men på en eller annen måte går de fleste unge på din alder igjennom en endring når det gjelder forholdet til foreldre.

For at du får satt en stopper for kjeftingen så tenker jeg det er viktig at du snakker med foreldrene dine. Det som kan være lurt er å avtale med foreldrene dine om at dere snakker sammen om hvordan du ønsker å ha det hjemme og hva de forventer av deg. Da kan dere bli enige om hva som er greit og hva som ikke er greit rundt de tingene du ofte opplever at foreldrene dine kjefter på deg for. Forklar hva det gjør med deg når det blir mye kjefting og hvordan du opplever det når de ikke forstår deg.

Foreldrene dine har et ansvar for at du skal ha det bra, så det er viktig at dere får snakket sammen slik at foreldrene dine vet hvordan hjemmesituasjonen oppleves for deg! 

Hvis du opplever at ting ikke blir bedre hjemme eller at ting er så vanskelig hjemme at alt føles håpløst, så kan det være veldig godt å snakke med noen andre utenfor familien som kan gi råd og støtte. Enten bare til deg, eller til hele familien.

Siden du er 14 år er det jo sånn at du skal fortsette å bo hjemme i hvert fall 4 år til. Da må ting bli bedre hjemme hos dere, og på en eller annen måte må dere får hjelp til å begynne å snakke med hverandre sånn at alle har det greit. Foreldres ansvar er å ta vare på barna sine, se til at de er trygge og har det godt, men også å prøve å forstå sitt barn "innenfra" og gi barnet selvfølelse og selvverdi. Det høres ut som om du savner, men trenger fra dine foreldre. For å kunne snakke om disse tingene på en ok måte kan man gå til et sted som heter familievernkontoret. Der kan noen som kan mye om familier og konflikter i familier hjelpe dere å snakke sammen på en bedre måte. Du kan ta kontakt selv om du er barn og tilbudet er gratis.

Forslag til andre steder du kan kontakte er helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, utekontakten eller oppsøkende tjenester for barn og unge der du bor, barnevernsvakten eller barneverntjenesten. Disse hjelpetilbudene er gratis og du kan ta kontakt selv som barn.

Du kan også ringe til alarmtelefonen for barn og unge 116 111 når du ikke har det greit hjemme. De har også en anonym chattetjeneste. De kan hjelpe deg med råd. Der kan du snakke eller chatte med voksne om hvordan du har det hjemme og hvis du trenger noen å snakke med.  Det er en gratis å ringe for barn og unge og man kan få hjelp på det stedet man bor.

Jeg legger ved en artikkel under svaret. Artikkelen gir deg mange gode råd om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår eller hvordan du kan snakke med de om ting du synes er vanskelig. Jeg legger også ved flere andre artikler, som jeg vil anbefale deg å lese.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier