Jeg har det vanskelig, hva skal jeg gjøre?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du har det så vanskelig. Så leit det var å lese at du føler deg så urettferdig behandlet av dine foreldre og at du sliter på skolen. Det er helt forståelig at du kjenner på mange vanskelige følelser. 

Noen ganger er det slik at de voksne gjør forskjell på barna sine. Det kan hende broren din trenger noe annet enn det du trenger, eller at han har en avtale med foreldrene dine som du ikke kjenner til, eller har noe med. Også søsknene dine har krav på privatliv. Men, slik du beskriver det så virker det slik at forskjellsbehandlingen skjer i mange ulike situasjoner og det er ikke greit.

Du skriver videre at de er strenge hele tiden og at du får straff når du kommer for sent osv. Det er fint at du har snakket med dem om dette, men det er ikke bra at de ikke har klart å endre på sin oppførsel. Ved å ha det slik du beskriver det, så er det helt normalt at stressnivået ditt stiger når du er hjemme eller skal dra hjem. Det å være usikker på hvilket humør foreldrene er i, er veldig slitsomt. Hjemmet skal være et trykt sted der du skal samle energi til både skole og fritid.

Siden du sliter med hjemmesituasjonen din og du har prøvd å snakke med dem så kan du prøve å snakke med helsesykepleier på skolen din for hjelp. Du skriver at det hjelper ikke å snakke med noen, men helsesykepleier kan snakke med foreldrene dine. Det er ikke sikkert at de forstår hvor slitsomt dette er for deg, og hvor mye negativ tankeaktivitet deres oppførsel fører til. Når det går ut over skolearbeidet og din konsentrasjon (som også har mye med stress å gjøre) så trenger du hjelp til å få dem til å endre seg. Hvis du ikke vil snakke med helsesykepleier så kan du kanskje snakke til andre voksne du har tillit til eller til et familievernkontor eller barnevernet. Alle disse stedene er der for å hjelpe i situasjoner der barn og ungdom ikke har det bra. Noen ganger så er det bare enkle samtaler som skal til for at en endring skal skje. 

Som du ser så tar det mye energi og tankevirksomhet å leve i en familie der man er redd for at foreldre skal bli sint eller er veldig strenge. Denne uroen for når det skal "eksplodere" fører ofte til at man blir overfølsomme for lyder osv. Mange opplever da at det blir vanskelig å konsentrere seg om skolen eller lekser. Tankene klarer liksom ikke helt å samle seg om lekser eller fag når man er anspent eller sint og urolig for situasjoner som skjer hjemme. Det at du da i tillegg føler at vennene dine ikke vil være med deg blir ekstra slitsomt. Når man først har fått de opplevelsene du har fått med avvisning/at de ikke vil gjøre noe sammen med deg i fritiden er tungt og sårende. Kan det være at du har en eller ei som du er litt tryggere på enn andre? Kan du prøve å snakke litt om hvordan du har det, når du opplever det du gjør? 

Grunnen til at det kan være fint (selv om det er vanskelig å gjøre det) og fortelle litt om hva en opplever er at mange ganger så ser ikke venner at noen har litt ekstra utfordringer i hverdagen. Mange tenker bare på seg selv og bruker energi på å finne noen å snakke med eller henge med. Når de er så opptatt med dette så er det ikke alltid så lett å tenke på om alle andre blir sett eller bedt med. Dette oppleves så klart sårende for dem som står utenfor, men snakker man om dette så kan det snu en oppførsel fra deres side. Hvis ikke dette hjelper så kan du også prøve å snakke med lærer eller helsesykepleier. Mange ganger går helsesykepleier inn i klassen og underviser om skolemiljøet, utestenging, mobbing osv. Da kommer det ikke fram at det er du som har tatt dette opp, men det undervises generelt om disse temaene. 

Som du selv skriver så har du mange utfordringer, men som du kanskje ser så henger de også litt sammen i hverandre. Det handler mye om mangel på trygget, både hjemme og på skolen. Det å være utrygg øker spenningen i kroppen din og påvirker både din tankegang og dine følelser. Får du hjelp til å se dette og finne grunner til at dette oppstår så vil du også lettere kunne få hjelp til å løse de utfordringene du kjenner på. Gjør du alt selv så er det lett å gå inn i et spor der det ikke skjer endringer, som igjen kan gjøre at du mister troen på at dette kan endres. Oppfordrer deg derfor til å prøve å snakke med noen på ny. Legger også ved noen artikler du kan lese. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.