Hjelper det egentlig å få hjelp? Jeg vil gi opp.

Kjære deg,

Jeg har tro på at det kan hjelpe snakke med noen. Hvis du klarer å dele litt av de tanker og følelser du har inni deg, vil du hjelpe deg selv og den andre vil hjelpe deg å få andre perspektiver. 

Det du tenker og føler stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten (ofte stemmer det ikke i det hele tatt!). Du kan tenke at du ikke er bra nok og at livet ikke er verdt å leve. Ved å snakke med noen om hva du tenker, kan du få hjelp til å se ting fra andre vinkler og nyansere den negative tenkingen. Det er ofte vanskelig å få til alene hvis du har gått lenge med så dystre tanker. Da blir de negative tankene dine en sannhet og det ødelegger bare for deg og for livsgleden din.

Du er bare 17 år og livet har sååå mye å by på av oppturer, og selvsagt også nedturer. Ved å jobbe med de negative tankene, vil du bli mer robust når livet går deg imot. 

Øv deg f.eks. på å skrive ned tanker og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Det å være fysisk aktiv og sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykisk uhelse.

Du burde ikke finne deg i at du har blitt vant til å ha det vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse. 

I hver kommune i Norge er det et tilbud til unge, du har både HFU (Helsestasjon for unge), helsesykepleier på skolen, kommunepsykolog og psykiske helsetjenester i kommunen. Ta gjerne kontakt med din fastlege og få informasjon om hvor du kan søke hjelp. Dersom legen vurderer det nødvendig, kan legen henvise til spesialisthelsetjenesten (BUP/DPS).

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no