Jeg føler ikke at jeg har noe å leve for

Kjære deg

Jeg synes du forklarer deg godt og høres ikke dum ut i det hele tatt!

Det er fint at du tar kontakt når livet er så vanskelig som det er for deg nå.

Det er lett å tenke på døden når livet går deg imot og mange gjør det. Det å tenke på å avslutte livet er skremmende og vondt, men ikke farlig, så lenge du ikke planlegger og skader deg selv. 

Når du har det vondt og vanskelig i livet ditt og det er preget av dystre, negative tanker, er det lett å glemme hvordan livet var før, hva som gjorde deg glad, når du var glad sist o.s.v. Det er ikke noe galt med deg, du er preget av dystre og depressive tanker, og bør oppsøke hjelp fordi det kan være vanskelig å snu det på egen hånd.

Jeg har tro på at det kan hjelpe snakke med noen. Hvis du klarer å dele litt av de tanker og følelser du har inni deg, vil du hjelpe deg selv og den andre vil hjelpe deg å få andre perspektiver. 

Det du tenker og føler stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten (ofte stemmer det ikke i det hele tatt!). Du kan tenke at du ikke er bra nok og at livet ikke er verdt å leve.

Ved å snakke med noen om hva du tenker, kan du få hjelp til å se ting fra andre vinkler og nyansere den negative tenkingen. Det er ofte vanskelig å få til alene hvis du har gått lenge med så dystre tanker. Da blir de negative tankene dine en sannhet og det ødelegger bare for deg og for livsgleden din.

Du er bare 14 år og livet har sååå mye å by på av oppturer, og selvsagt også nedturer. Ved å jobbe med de negative tankene, vil du bli mer robust når livet går deg imot. 

Øv deg f.eks. på å skrive ned tanker og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske problemer.

I hver kommune i Norge er det et tilbud til unge, du har både HFU (Helsestasjon for unge), helsesykepleier på skolen, kommunepsykolog og psykiske helsetjenester i kommunen. Ta gjerne kontakt med din fastlege og få informasjon om hvor du kan søke hjelp. Dersom legen vurderer det nødvendig, kan legen henvise til spesialisthelsetjenesten (BUP).

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no