Spørsmål og svar

Jeg har flyttet hjemmefra, men føler meg ensom og lei meg.

Jente, 17

Hei, jeg har for tiden flyttet hjemmefra for å gå på skole, men ting har ikke blitt helt som jeg har håpet på. Jeg har fått noen «venner» på skolen som er hyggelige og greie, men har ingen å være med på fritiden. De har alle egne venner og er ikke interessert i å ha med meg. Jeg er den eneste som har flyttet hjemmefra for å gå på denne linja. Jeg har i det siste vært veldig ensom og lei meg. Jeg føler meg stygg feit og ekkel. Jeg har liten tro på at dette kommer til å ordne seg for meg. Jeg er overvektig, og prøver nå et heftig lavkarboprogram med to måltider per dag for å forhåpentligvis bli litt penere. Jeg har aldri hatt en kjæreste og ingen liker meg. Jeg er for stygg for alle, og jeg er en klein person med en dårlig personlighet. Vær eneste helg sitter jeg å ser på snapstoryene til alle vennene mine som er med gutter, er på fest eller er ute hele vennegjengen sammen, mens jeg sitter helt alene på hybelen uten noen andre enn mamma og pappa å ringe (som også er for opptatte for meg)

Svar

Hei jente 17 år

Det er en stor overgang å flytte hjemmefra allerede som 17 åring! Jeg forstår at det ble tøffere enn du hadde håpet på.

Siden du ikke føler at du har fått noen nære venner der, har du begynt å sammenligne deg med andre og fått mange selvkritiske tanker. Det bare ødelegger for deg og du føler kanskje større avstand til "de andre".

Du opplever å ikke bli inkludert i det sosiale som skjer på fritiden. Det å føle seg avvist kan føre til at du slutter å prøve å bli inkludert, i redsel for mer avvisning - og da blir du enda mer isolert.

Det er modig å innrømme at man er ensom, det kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Prøv å legg merke til hvilke signaler du sender ut til dine omgivelser. Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise, og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Si at du gjerne blir med på noe på fritiden, hvis det er greit. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv, selv om det er vanskelig og du ikke føler for det.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men du har alt å vinne på å prøve.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 27.1.2021

Oppdatert: 27.1.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål