Pappa godtar meg ikke for den jeg er, han tar ikke ansvar

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Jeg forstår at det er vanskelig for deg å forholde deg til faren din dersom du får følelsen av at han ikke liker deg eller tar ansvar for deg. Barn og ungdommer har rett til å få omsorg og støtte av foreldrene sine. Når du ikke føler det sånn med pappa skjønner jeg at det er vondt. 

Ut ifra det du skriver forstår jeg at foreldrene dine er skilt. Bor du mest hos mamma? Dersom pappa ikke betaler barnebidrag til henne slik han skal er det mamma, som er voksen, som har det økonomiske ansvaret i familien din. Det hun kan gjøre er å ta kontakt med NAV og finne ut hvordan dette kan løses. I visse tilfeller betaler NAV ut barnebidraget uansett, og så tar de ansvar for å kreve inn pengene fra den forelderen som ikke betaler. Spør mamma om hun kan sjekke opp hvilke muligheter hun har her, og hvordan NAV kan hjelpe dere.

Det er ikke sikkert pappa skjønner eller vet om hvordan du føler omkring forholdet deres. Hvis han har mistet jobben og har det vanskelig økonomisk så har han kanskje trukket seg litt "inn i seg selv" i den siste tiden. Kanskje har han glemt å være oppmerksom nok mot deg? Det er vanlig at foreldre mister fokus på barna hvis de har det tøft selv. Da trenger de en liten oppvekker! 

Er det sånn at du kunne klare å fortelle pappa litt om hvordan du føler det, slik du har fortalt om her i spørsmålet ditt til oss? Har dere noen stunder der dere møter hverandre og kan prate litt? Jeg håper det. I såfall, så si til pappa at du vil prate med han om noe viktig og be han lytte. 

Så kommer du med konkrete eksempler på når og hvordan du har følt på et savn om at pappa bryr seg om deg. Og si hvordan det da har vært å være deg da. Man kan ha mange ulike følelser i en slik situasjon. Hvilke følelser har du hatt? Har du kjent på sinne? Sårhet? Tristhet? Har du følt deg oversett? Redd? Fortell pappa om følelsene dine og si hva du savner og hvordan du skulle ønske det var mellom dere istedenfor. Tror du at han ville hørt på deg? Hvis du ikke vil si det til han så kan du også skrive et brev. 

Eller kanskje er det for vanskelig å snakke med han alene. Da kan du ringe til et familievernkontor for å få en prat for din egen del, først. På familievernkontoret jobber det folk som kan masse om den typen konflikter som du forteller om her. Det er gratis å gå dit og de finnes over hele landet. Hvis du vil så kan mamma (evt også pappa) bli med i samtalene. Da kan du få hjelp av en voksen fagperson til å si det du vil si om hvordan du har det.

Men husk: Hvis du har et veldig dårlig forhold til pappa om dagen så må du ikke bo hos han. Du har selv rett til å komme med innspill på hvor mye du vil bo hos hver forelder, og din stemme skal bli tatt hensyn til. Du kan gjøre om samværsavtalene mange ganger, ut ifra hvordan du har det med foreldrene dine. Sånne ting kan du også få hjelp til å prate om på familievernkontoret. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige ting, og hvor man kan ta kontakt for å få hjelp når det blir ugreit med en forelder. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten