strever, men tør ikke fortelle noen om det...

Jente, 13

hei æ har en masse tanka i hode mitt og de gjør som æ ikke klarer å følge me i timene å blir fort sur og lei mæ og æ har holdt på å ta selvmord og æ e forvirret om ka fosterforeldra mine vil mæ. de e sånn den ene dagen vil de at æ ska trives og ha d godt mens andre dager vil de at æ ska være den perfekte jenta de kunne ha forestilt seg og æ har ikkje bekreftet om æ har depresjon og angst men æ får sånne panikkanfall på skolen og andre plasser. men æ vill ikkje fortelle fosterforeldra mine om d fordi da blir æ bare mer skuffende for dem og d vill æ ikkje. og de forventer så mye av meg på skolen og sånt at æ får høye karakterer men æ klarer d ikkje fordi æ har ikkje nok kapasitet te d og æ e alltid redd for å fortelle de noe om livet mitt fordi de gjør ingenting. og de i klassen stoler æ ikkje på og æ har vudert å spørre om en phykolog men æ tørr ikkje. æ har ikkje noen å stole på lengre fordi alle har bare forlatt mæ når æ treng de mest.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er synd å høre at du har det vanskelig. Jeg forstår godt at du synes det er ubehagelig å skulle fortelle fosterforeldrene dine dette, men jeg vil likevel råde deg til å forsøke å gjøre det. Dersom de vet hvordan du har det vil de nemlig kunne gi deg den støtten og hjelpen som du fortjener!

Dersom du synes det er vanskelig å fortelle hvordan du har det ansikt til ansikt kan du kanskje vise dem det du har skrevet her? Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen du går på.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 10.2.2021

Oppdatert: 10.2.2021