Spørsmål og svar

Føler ingen bryr seg om meg og at ingen kjenner den ekte meg.

Jente, 14

Jeg sliter veldig mye med min mentale helse. Får skyldfølelse, siden jeg ikke klarer å komme på en stor grunn for det. Skolen er vanskelig, skolearbeid er så mye stress, men det værste er det sosiale. Jeg "mister" flere og flere "venner". Vi er en stor gjeng, og jeg bare blir mere og mere ignorert og sklir ut av gjengen. Føler ingen bryr seg om meg, og ingen kjenner den ekte meg. I tillegg er jeg usikker på seksualiteten min, om jeg kanskje er bifil. I tillegg foregår en veldig stor familiekrangel på mamma siden i Tyskland, over en arv, fra bestemoren min som absolutt ikke var perfekt. Hun var rasistisk, sexistisk, diskriminerende og homofobisk. Møter nesten ingen på fritiden, føler meg bare trist og sliten døgnet rundt. Har ei bestevenninne, som har sosial angst, så det er ikke slik at hun kan "trekke" meg ut og med. Går i en klasse som er helt sinnsykt dømmende. Føler meg ikke helt med der heller.

Svar

Hei jente 14 år

Du beskriver en hverdag som oppleves slitsom og krevende for deg.

Ungdomstiden er den mest stressende og slitsomme perioden i livet fordi det skjer så mye i kropp og sinn. Det er også den perioden hvor du sammenligner deg mest med andre, og mange føler ikke de strekker til i den sammenligningen. 

Det er viktig å føle tilhørighet og fellesskap, og du beskriver at du føler du glir bort fra gruppen og vennene dine. Det blir lett slik, at hvis du føler deg ekskludert eller avvist, er det lett å trekke seg litt unna selv, for å unngå å oppleve den avvisningen igjen. Mange slutter å spørre andre om å finne på noe, i redsel for å få et nei. 

Det å kjenne på ensomhet og avvisning er noe av det vondeste vi kan kjenne på. Det kan få oss til å trekke oss unna og selv virke avvisende - som en slags beskyttelse for oss selv.

Dessverre virker den beskyttelsen mot sin hensikt og opplevelsen av utenforskap blir større hvis du slutter å prøve. 

Men du vil ikke få det bedre ved å isolere deg fra andre mennesker.

Det er viktig å huske at den ensomheten du kjenner på nå både kan og vil endre seg, hvis du ikke slutter å prøve.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Skal andre bli kjent med den ekte deg, må du våge å vise sitt sammensatte jeg, selv om du ikke føler deg perfekt - for det er ingen!

Det kan være lurt å få litt hjelp av f.eks. helsesykepleier på skolen for å få litt trening i nettopp det å vise hvem du er - på innsiden.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Ønsker deg masse lykke til!

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 14.2.2021

Oppdatert: 14.2.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål