For hvert år som går blir livet vanskeligere.

Hei jente 15 år

Du beskriver en hverdag som oppleves vanskeligere og vanskeligere etterhvert som tiden går. Jeg forstår godt at du savner å ha en pappa i livet ditt, det er helt naturlig! Kanskje dette er noe du kan si til din mor.

Jeg forstår også godt at du ikke tør å spørre andre om å finne på noe/være sammen, når du har opplevd utestengelse og avvisning. Det er dessverre mange som slutter å ta initiativ når de har opplevd avvisning flere ganger, noe som er forståelig. Det er noe av den vondeste følelsen å ha, og noe man selvsagt ønsker å unngå.

Men du vil ikke få det bedre ved å isolere deg fra andre mennesker.

Det er viktig å huske at den ensomheten du kjenner på nå både kan og vil endre seg, hvis du ikke slutter å prøve.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Hvis du slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist, vil det bare forsterke problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, vis at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Ønsker deg masse lykke til!

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no