Hater familien min, alt er rotete hjemme og de vil ikke høre på meg

Hei

Jeg skjønner at du vil gjøre noe med dette problemet. Det er ikke rart at du misliker å bo i et hus fullt av rot, der ingen andre i familien din tar ansvar for å gjøre det koselig. Når man lever i rot er det vanskelig å finne ro og å slappe av og det blir man veldig sliten av i lengden. Det er dumt at du ikke blir hørt når du forsøker å si ifra hvordan du ønsker å ha det!

Selv om alle mennesker er forskjellige og dermed har forskjellige ønsker når det gjelder det å ha det ryddig, så er det uansett viktig at man i en familie tar hensyn til hverandre. Når din familie ikke tar hensyn til deg er det forståelig at du føler deg alene, og at du blir oppgitt og gråter.

Jeg tenker at det du beskriver er mangel på omsorg og forståelse, noe du egentlig har krav på fra foreldrene dine. Jeg skjønner at du ikke vil snakke med noen andre voksne som jobber med ungdommer om hvordan du har det hjemme, men jeg tenker at det egentlig hadde vært lurt om du sa ifra til noen andre hvordan ting er. Grunnen til at jeg tenker dette er fordi det du forteller om er alvorlig. Ingen ungdommer skal sitte alene på rommet sitt hver fredag og gråte fordi de ikke har det bra hjemme! Hvis du kan revurdere å snakke med noen så håper jeg du gjør det. Under svaret mitt finner du iså fall noen forslag til hvor du i såfall kan ta kontakt. Så er det sagt:)

Jeg syns det er fint at du allerede har forsøkt å snakke med familien din om at du vil ha det mer ryddig og koselig. Men det har ikke nådd igjennom, og jeg har noen tanker om hvorfor: Kanskje har du forsøkt å snakke med dem i det øyeblikket du blir irritert over rotet, eller i det øyeblikket du vil at de skal rydde. Og så vil eller orker de ikke rydde akkurat da og så blir det dårlig stemning. Men hvis du finner et tidspunkt litt utenom, og så forsøker du å ta en overordna prat om dette, da kan dere få en litt annen forståelse for hverandre!

Er det en av familiemedlemmene dine som er lettere å snakke med enn andre? Da kan det være lurt å starte med å snakke med den personen alene først. Kom gjerne med konkrete eksempler på steder i huset du mener det er rotete. Si at du ikke klarer å slappe av på grunn av dette og at du er ordentlig lei og rett og slett sliten inni deg. Da sier du ikke noe galt om noen av de andre i familien, du bare forteller hvordan dette er for deg. Det å si noe om seg selv og sin egen opplevelse er ofte det som gjør at en samtale blir god og at man forstår hverandre. 

Spør den i familien din du snakker med hva dere sammen kan gjøre for å få huset til å bli et godt sted for dere alle. Forsøk også å tilby hjelp, kanskje kan dere sammen lage en liste over ting som skal gjøres fra uke til uke og hvem sitt ansvar det er? Hvis du tar initiativ til organsieringen kan det være lettere for de andre å bli med. 

Det er lurt å vise forståelse for at de andre i familien din har grunner til at de ikke vil rydde like mye som deg. Men du kan samtidig fortelle om hvor lei deg og alene du føler deg av å ikke bli forstått på hvor viktig det å ha et koselig hjem er for deg. 

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli eldre er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etterhvert godta at familien din lever sine liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. Familien din gjør sine valg, du skal gjøre dine. Om en stund skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.

Du kan også i tiden fremover ta initiativ til å være mer på besøk hos andre personer du kjenner og er trygg på (slik som farmor, tante, eller venner du har). Kanskje kan du i helgene og ellers få gode opplevelser med andre som er mer som deg?

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Og som sagt tips til hvor du kan ta kontakt hvis du endrer mening omkring det. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten