Faren min er død og moren min er kreftsyk. Vennene mine vet ingenting.

Hei

Huff, så forferdelig trist. Skjønner veldig godt at du synes dette er vanskelig. Noen ganger er livet bare så urettferdig tøft.

Du skriver at du ikke har fortalt dette til noen av vennene dine. Da lurer jeg på hvorfor du ikke har gjort det? Noen ungdommer jeg snakker med, som ikke vil snakke om vanskelige ting med vennene sine, sier det er fordi de ikke vil være til bry, eller at de tenker at vennene har nok med sine egne problemer. Jeg vet ikke hvordan du tenker, men jeg oppfordrer deg til å dele tankene og følelsene dine med noen. Tenk deg om hva du vil at din beste venn skal dele med deg. Jeg tipper du vil at personen skal dele noe som er så viktig, så du kan være der som en støtte. Det føles godt å kunne hjelpe og være en støtte for andre. Slipp vennene dine til, det er ikke en belastning for dem. Vi er ikke skrudd sammen for å takle vonde ting alene. Alle trenger støtte, omsorg og oppmuntring fra andre rundt.

Det er også viktig at de nærmeste lærerne dine vet om situasjonen din. Da kan du få støtte og hjelp til å redusere krav og forventninger for en periode, hvis du trenger det.

Jeg håper fosterfamilien din er hyggelige med deg, og at du har det trygt og godt der, mens mamma får behandling. Du har krav på tilpasset informasjon fra sykehuset hvis du ønsker det. Hvis du ikke allerede har hatt en sånn samtale på sykehuset, så synes jeg du skal snakke med moren din eller fostermoren din og høre hva de tenker. Så kan dere sammen bli enige om hva du trenger og hva som er best for deg.  

Har du snakket med helsesykepleier på skolen din? Hvis ikke, så synes jeg du skal gjøre det. Helsesykepleieren din kan støtte deg ift å snakke med vennene dine, lærerne og sykehuset. Hvis du synes det er vanskelig å begynne og fortelle om hvordan du har det, så kan du ta et bilde av dette svaret og vise frem. 

Krysser alt jeg har for at det skal gå bra med moren din, og ønsker deg alt godt! Skal tenke på deg og sende deg noen styrkeklemmer på veien.

Hilsen helsesykepleier, ung.no