Jeg synes det er vanskelig å snakke om døden.

Hei jeg vet ikke om dette er det riktige tema, men jeg tror det
Jeg fikk vite i dag av pappa at farmor har begynt å snakke veldig utydelig og at hun vet ikke hvem pappa er lenger og at hun måtte på sykehus og nå er jeg redd for hun bor ikke engang i Norge hun bor i Romania pluss at jeg var der i sommer ferien og da besøkte jeg ikke henne så mye og nå har jeg sikling dårlig samvittighet
Er det et tegn på at det nærmere seg døden for henne
Og det her er en an ting jeg er veldig redd for døden vis noen snakker om det begynner jeg å bli frossen fordi jeg liker ikke det tema og jeg er redd å si det til foreldrene mine og læreren min og venne min

Hei.

Så fint du skriver til oss.

Døden er et skremmende teama for mange, så du er ikke alene om å være redd, eller å synes at det er ubehagelig å snakke om.

Samtidig er også døden en naturlig del av livet, som det er viktig å øve seg på å snakke om.

Det er vanskelig for meg å svare deg på tilstanden til farmoren din. Dette må evt. en lege som har undersøkt hun svare på. Men det høres jo alvorlig ut. Vi får tenke at hun er på sykehus, og får den beste hjelpen hun kan få. Ikke ta alle sorger på forskudd.

Jeg vil anbefale deg å snakke med pappa om dette, selv om du synes det er vanskelig. Det er bedre å få ærlige svar, enn å gå å lure. Ofte er fantasien vår verre enn virkeligheten. God informasjon kan gjøre deg mindre stresset over situasjonen. Selv om det er vondt, synes mange det er bedre å vite. Det kan gi en følelse av kontroll.

Så fint at du besøkte hun i sommer. Forsøk å ha fokus på at du faktisk var på besøk, i stedet for å plage deg med at du skulle vært der mer. Kanskje er det lettere å legge bort den dårlige samvittigheten om du snakker med noen om det.

Døden blir mer reel og virkelig for oss når noen vi har et forhold til, eller er glade i dør. Da oppleves døden, som eller kan virke litt fjern, mye nærmere. Fordi det berører oss er det vanskelig for mange å snakke om døden. Det kan kjennes enda mer virkelig om vi prater om det.

Likevel, eller kanskje derfor, er det viktig at vi gjør nettopp det. Når vi snakker om vanskelige og vonde ting bearbeider vi det samtidig. Da kjennes det ofte mye bedre ut etterpå. Vi sorterer tanker og følelser når vi snakker om vonde ting.

Jeg vil derfor anbefale deg å snakke med en voksen du stoler på. Noen synes at det er lettere å snakke med en voksen som er nøytral. Slik som helsesykepleier, kontaktlærer eller miljøterapeut. Andre liker best å snakke med en person som kan relatere seg til situasjonen, som en i familien.

Velg det som kjennes best for deg. Om du synes dette blir for vanskelig kan du også forsøke å ringe en av hjelpetelefonene under. Og husk at det er lov å være lei seg i en slik situasjon. Du trenger ikke å ta deg sammen. Alle følelser er lov. Ingen følelser er "feil" å ha.

En annen mulighet er å vise foreldrene dine spørsmålet du har sendt inn her, og svaret du får. Det kan være et godt utgangspunkt for en samtale uten at du trenger å si noe.

Håper dette svaret hjelp deg noe.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen Helsesykepleier