Jeg prøver å kontrollere det ukontrollerbare.

Hei jente 20 år

Så fint at du skriver til oss om dette. Bekymringstanker er så unyttige og energitappende, så det er viktig at du jobber med å dempe disse.

Litt bekymring er normalt, det gjør vi alle, men når det ødelegger for hverdagen din og livsgleden din, da bør du gjøre noe med det.

Grubling og bekymring er tanker som er knyttet til negative temaer. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss over hva som kan komme til å skje i fremtiden.

Vi har heldigvis – og dessverre – en hjerne som har overlevelse som fremste prioritet. Det å forutse farer og vanskeligheter, og å drive problemløsning, er noe hjernen vår er trimmet på. Ofte har vi lett for å gi disse tankene næring, ved å sette av mer tid til de negative tankene. Det er ofte lite hjelpsomt.

Når du merker at du er i en slik negativ gruble/bekymrings-tilstand, ta en indre samtale med deg selv og still deg spørsmålene (skriv det gjerne ned):

- Hvordan hjelper disse tankene meg videre? Gjør jeg fremskritt i forhold til problemet jeg prøver å løse?

- Forstår jeg mer nå enn det jeg gjorde før?

- Blir jeg mer eller mindre bekymret av å tenke slik?  

Hvis svaret er nei, så bruk gruble-tilstanden som et startskudd for handling/endring. Tillat deg å gi slipp på det du ikke kan kontrollere. Gjør noe konkret, hva som helst, helst noe som engasjerer deg nok til at tankene blir mindre påtrengende. Gjerne vær sosial hvis du orker det. Du må rett og slett øve på å gi disse tankene mindre viktighet. Øv på å si til deg selv noe lignende som "ja, ja... det går sikkert bra uansett. Får ikke gjort så mye fra eller til. De tankene er ikke nyttige for meg, nå vil jeg bruke tiden min på noe annet" Finn på noe selv som gjør at tankene går fra røde til grønne.

Som et forsvar mot depressiv grubling, snakker vi ofte om de tre d-er: 

Distraksjon – all aktivitet som får deg bort fra tankene når de er på sitt verste. Prøv ikke å presse vekk tankene, da blir de gjerne bare sterkere. Aksepter deres tilstedeværelse, samtidig som du retter oppmerksomheten over på noe annet.

Distanse – prøv å skape litt avstand til det negative, for ikke å la selvkritikk ødelegge selvfølelsen og la pessimismen ta fra deg alt håp.

Diskusjon – når du har energi til det, prøv å få til en indre diskusjon omkring gyldigheten (riktigheten) av de negative tankene. Du kan spørre deg selv: Hva ville jeg sagt til en venn som var i samme situasjon?

Det er ikke lett, men øvelse gjør mester.

Ønsker deg masse lykke til!

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no