Skolen og familien ødelegger livet mitt.

Kjære deg,

Det høres ut som du har nådd et bunnpunkt og livet hjemme med familien og på skolen er vanskelig for deg. Det er vondt å ikke føle at du får den støtten som du trenger hjemme. Når du ikke får det hjemme, er det viktig at du søker støtte hos andre som du stoler på, har du noen andre du kan snakke med? 

Jeg vil anbefale at du tar kontakt med helsesykepleier på skolen eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge. På Alarmtelefonen for barn og unge kan du også melde ifra til barnevernet, dersom du opplever at du har det vanskelig hjemme.

Hver kommune har også noe som heter Familieteam som kan bidra dersom kommunikasjonen i familien din har gått i stå. Det er nemlig viktig at du føler at du blir hørt, sett og forstått, at det er en gjensidig respekt mellom dere i familien, og du trenger å føle deg elsket og støttet.

Hver dag er en ny mulighet til å ta litt bedre vare på seg selv enn det du gjorde i går. Og det starter kanskje med selvmedfølelse. Vær raus og god mot deg selv.

Husk at følelser er ikke farlige. Det er alt det vi gjør for å unngå følelser som skaper trøbbel.

Våre følelser er her for å signalisere noe. Savn sier noe om kjærlighet, noe de fleste kanskje vet. Men det gjør faktisk sinne og frykt også. Frykt sier: jeg vil overleve, fordi det er noe ved livet jeg har en kjærlighet til. Sinne sier: jeg har verdi, og jeg bryr meg om hvordan du behandler meg, fordi jeg bryr meg om oss. Vårt fellesskap.

Mange av følelsene vi er utstyrt med gjør vondt, og vi kaller dem negative følelser. Men når vi tar de negative følelsene på alvor, så virker de positivt for oss. Vi trenger smertesignalet for å vite at vi skal trekke hånda unna flammen. Frykt for å vite at vi skal unngå å hoppe fra en farlig høyde. Sinne for å sette grenser for oss selv. Og alle de GODE følelsene da! Jo, de har vi jo for at vi skal vite hva vi bør ha mer av i livet.

Ønsker deg masse lykke til!

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no