Hvorfor mister jeg hår?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du synes at dette er så slitsomt for deg. Det å miste hår er ikke greit så skjønner at dette er frustrerende. Det er så fint at du skriver om dette da det er så mange som kjenner seg igjen i det du skriver. 

Det er normalt at vi mister rundt 100 hårstrå i døgnet. Ved diffust hårtap kan du miste så mye som 500–1000 hår hver dag. Da blir det raskt glissent i toppen. Diffust hårtap forårsakes som regel av forbigående hormonelle endringer, perioder med stress eller endringer i kostholdet. Siden du har mye stress i deg så kan nok det være en av grunnene. Hvis du har brukt p-pillene over lengre tid og ikke merket dette da du begynte med dem så er det nok ikke de som gjør dette.

Det kan nok være mange grunner til at du kjenner på alle disse følelsene og en grunn kan jo være at det er mye å gjøre på skolen. Følelsene inni deg blir da aktivert. Følelser er godt for noe fordi dem forteller deg hvordan du har det inni deg. Ved det stresset du beskriver så kjenner du nok på at både tankene dine blir påvirket og du får kroppslige reaksjoner. Da kjenner du sikkert på klump i halsen, hjertebank, rastløshet og uro. Hvis du nå går videre med følelsene dine så merker du kanskje at tankene kobles igjen på dette.

Du har kanskje merket at det også skjer? Du tenker mer negativt som; Huff, dette klarer jeg aldri, hvorfor reagerer alltid jeg med å bli slik?, alle de andre hører eller ser nå at jeg føler stresset og blir usikker osv. Når disse tankene gir respons på dine følelser så blir handlingen din deretter. Du blir sint, kjefter mye, irriterer deg over ting osv.

Det som blir din oppgave nå framover er å være en detektiv i din egen kropp og i ditt eget liv. Kan det være at du har opplevd situasjoner der du ikke har fått støtte i noe du har gjort? Har du hatt en "alenefølelse" der du har følt at ingen har sett eller hørt deg? Kanskje har du søsken som er/har vært veldig aktive og har tatt mye av oppmerksomheten fra deg? Foresatte som kanskje er dominante og sinte?

Som du ser så kan dette faktisk ligge også ligge tilbake i tid. Du har kanskje ikke fått riktig reguleringsstøtte av de rundt deg, kanskje har du fått kommentarer tidligere osv. Alt dette er noe kroppen din husker og da reagerer den slik den er vant med å gjøre når du får mye å gjøre. Selv om det er mange år siden du har opplevd noe av dette eller andre ting som du husker.

Det er mange som reagerer ulikt når de blir stresset, noen har mye sinne i seg, andre har mye selvmedlidenhet, sjalusi, irritasjon, mistenksomhet osv. Dette er gjerne på grunn av tidligere erfaringer. 

Du kan også prøve å legge merke til hvor du kjenner deg trygg og rolig.  Tryggheten gjør at kroppen din slapper bedre av og du ser at du klarer å gjennomføre det du skal gjøre. Kanskje kan du se for deg en kommode med flere bekymringsskuffer i. I den øverste skuffen kan du prøve å legge ting som du må gjøre idag. I den neste skuffen legger du tanker over ting som kan utsettes noen dager, i den tredje skuffen ligger det du kan ta opp i neste uke og i den siste skuffen legger du ting som du ikke kan gjøre noe med. Det kan være tanker som; hvorfor har vi alle disse prøvene, skolen vil oss bare vondt osv. Jo flere ganger du får gode opplevelser av mestring jo bedre vil du føle deg når du så begynner å utvide gjøremålene dine. 

Hvis du ser at du klarer å dempe stresset ditt så vil du også se at både tankene og kroppen din vil reagere annerledes. Da vil kanskje kjæresten din igjen synes det er fint å være sammen med deg. Det er også viktig for deg å ha henne som støtte og omvendt. 

Synes du at dette høres rart ut så trenger du ikke å gjøre dette alene. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din om dette og få støtte og gode råd der. Det viktigste er at du ser at det er en grunn bak det som skjer, det er ikke noe annet enn det:-)

Legger ved artikler du kan lese. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.