Tror jeg har sosial angst. Hva kan hjelpe meg?

Hei

Ofte vil man kjenne seg igjen i mange av symptomene på sosial angst. Det er helt vanlig, men trenger ikke nødvendigvis bety at man har det likevel. Symptomene kan ligne mye på det å være sjenert. Det kan uansett hjelpe deg å prate med noen om de tingene som er vanskelig for deg.

Du skriver at vennene dine går i klassene over deg og at du er redd du skal være helt alene når de slutter. Det er forståelig at dette er noe du tenker på og gruer deg til. Og kanskje er det følelsen av sosial angst som hindrer deg i å ta kontakt med andre?

Det er fremdeles flere måneder igjen før skoleslutt og sommerferie. Samtidig som du opprettholder kontakt med de vennene som du allerede har, kan det være lurt å benytte siste tiden av skoleåret til å knytte nye bekjentskaper blant de som er på samme klassetrinn som deg. Oppstart på skolen etter sommerferien vil nok føles lettere om du har noen som du kjenner litt fra før av. Forsøk derfor om du kan bli litt bedre kjent med de du går i klasse med.

Snus er laget slik at du skal like smaken og opplevelsen, og helst bli avhengig av det. Stoffet man blir avhengig av heter nikotin. Nikotin stimulerer belønningssenteret i hjernen samtidig som det gir kroppen en stressreaksjon.

Alle typer snus inneholder avhengighetsskapende nikotin og tobakk med stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende. Hvis du ønsker å ta vare på helsa, er det best å la være å snuse.

Du skriver at du tror du har sosial angst og at dette hindrer deg i dagliglivet. Når du har vonde følelser hjelper det at en annen person kan forstå og lytte til hvordan du har det. Da vil du føle deg roligere og de vonde følelsene blir litt lettere å bære.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Med en helsesykepleier kan du snakke om veldig mye forskjellig som har med kropp, helse, følelser og tanker å gjøre.

Om du lurer på om du har sosial angst, og ønsker å få vite det med sikkerhet, kan du også prate med helsesykepleier om dette. Han/hun kan hjelpe deg i kontakt med annet fagpersonell om det er hensiktsmessig at du får videre behandling.

Jeg synes du skal forsøke å prate med moren din. Kanskje er hun mer forståelsesfull enn du frykter og at hun kan være en støtte for deg.

Det kan også være nyttig for deg å lese artiklene som er lagt ved.

Jeg håper svaret kan hjelpe deg. Ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no