Krangler med foreldrene etter at jeg ble frisk fra en spiseforstyrrelse

Hei

Først av alt vil jeg bare si at jeg er veldig glad for å lese at du er frisk fra spiseforstyrrelser og ferdig i behandling. Da forstår jeg at du har jobbet hardt og lenge og fått til noe utrolig bra.

Når jeg leser det du skriver, skjønner jeg at situasjonen hjemme er veldig vanskelig for deg. Det høres ikke noe greit ut at du og foreldrene dine krangler så mye at du bare gråter og at du nå har blitt redd for å dra hjem.

Du har vært veldig syk med spiseforstyrrelse, forteller du. Da kan jeg tenke meg at dere alle i familien har hatt det veldig vanskelig. Foreldrene dine var nok veldig bekymra for deg da du var syk. Og kanskje henger dette igjen, ved at de fortsetter å oppføre seg som om du var syk? Når man blir bekymra og sikkert også fortvilet, så er det vanlig å bli både streng og kontrollerende i frykt for at det man bekymrer seg for skal skje igjen. Kanskje er det sånn med mamma og pappa. Når de f.eks truer med å ikke gi deg penger fordi du ikke vil gå til psykolog så tenker jeg det sier litt om fortvilelsen deres, og at de ikke finner andre løsninger for å dempe sin egen bekymring enn å true. Det fungerer som regel dårlig! Det ender gjerne med mer avstand og sinne, og at man ikke føler seg forstått. Hva tenker du om dette, kan du kjenne deg igjen?

Det er viktig at mamma og pappa får hjelp til å roe seg ned, og hjelp til å finne bedre løsninger for å håndtere bekymringene de har i forhold til deg. Sånn at dere ikke mister kontakten helt i dette. Jeg har noen forslag til hvordan:

1. Da du var syk og hadde spiseforstyrrelser - hadde du noen trygge voksne du likte å prate med,  som du kan snakke med på nytt nå? Noen fra der du ble behandlet? Hvis du har det så kan du fortelle om hvordan mamma og pappa holder på og du kan be om hjelp fra den personen til å snakke med foreldrene dine om at måten dere har det på hjemme nå ikke er OK for deg.  
2. Et annet tips er at du takker ja til å gå til den psykologen, men at du ber mamma og pappa om å bli med. Så kan du bruke samtalene der som en anledning til å få snakket med dem, sammen med en annen voksen som er nøytral og som vet hvordan man snakker når noe er konflikt. Du kan gå dit selv første gang og fortelle om problemet ditt sånn du har gjort her på ung. Så kan psykologen ta ansvar for å kalle inn mamma og pappa til en time etter det. Enten med deg eller bare de to alene. Jeg håper og tror at psykologen kan hjelpe deg. 
3. Du kan skrive et brev til mamma og pappa der du forteller om hvor slitsomt det er for deg at de fortsetter å kontrollere og bekymre seg så mye for deg når du selv føler deg frisk. Det kan være lettere at de leser i ro og fred om dine tanker og følelser i et brev, enn at du sier det til dem i en situasjon der dere kanskje allerede er på vei til å krangle. 
4. Du kan ringe barnevernet hvis ting ikke blir bedre og dere bare fortsetter å krangle. Les mer her om hvordan du går frem og hvordan barnevernet jobber.
5. Du kan vise foreldrene dine denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Her kan de lese om hvordan det er å være foreldre til barn som har eller har hatt psykiske vansker og hvordan det er lurt å gå frem. Kanskje det er lettere for dem å endre seg når rådene kommer et annet sted fra enn deg. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og noen tips. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om det å ha foreldre som er bekymra og ikke forstår. Håper de også kan være til hjelp. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten