Vil så gjerne være vellykket, men trives ikke på skolen, har ingen venner.

Jente, 14

Denne perioden har ikke gått bra. Det virker som at hele livet mitt har falt sammen. Jeg trives ikke på skolen, og har ingen venner. Jeg føler meg alene, og synes hele plassen er et ekkelt sted. Jeg har gitt opp alt. Selv om at jeg har gitt opp alt ønsker jeg være vellykket i livet. Det har alltid vært viktig for meg, og være vellykket, få en god jobb, få en familie. Men jeg er redd. Jeg er redd for at jeg kommer til å ende opp på gaten helt alene og ikke ha en dritt. Jeg prøver virkelig hardt på skolen. Sist år fikk jeg 5,2 i snitt, noe som jeg er ganske stolt av, men dette året har bare gått ned over. Jeg liker ikke miljøet i klassen og uansett hva jeg gjør eller prøver blir det ikke noe bedre. Jeg får ikke noe til på skolen lenger, jeg sitter å stirrer i veggen hele tien og føler at jeg må grine. Noen ganger klarer jeg bare ikke mer så jeg løper ned på doen og sitter å griner der. Jeg gjør det veldig dårlig på skolen for tiden, og får dårligere karakterer enn jeg noen gang har hatt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Det høres ut som om livet er vanskelig for deg nå. Du skriver at du ikke trives på skolen og føler deg ensom. Dette går ut over skoleprestasjoner, noe som selvsagt er veldig viktig for deg.

Det er mange ungdom som føler seg ensomme og utenfor. Ofte kan ting bli litt lettere når du blir eldre. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Jeg tror du vil komme deg opp igjen av den gropa du er i nå og igjen jobbe mot målet ditt om å bli vellykket.

Livet består av både oppturer og nedturer. Noen ganger trenger vi hjelp til å komme ut av vanskelige perioder fordi vi ikke klarer å se løsninger lenger. Det å dele tanker og følelser gjør deg ofte klokere og du forstår deg selv bedre, dermed står du sterkere i de vanskelige periodene som livet vil by på i fremtiden.

Prøv å ha litt medfølelse med deg selv. Behandle deg selv med raushet og vennlighet. Våg å være svak, gjøre feil og være uperfekt, og vis det til andre, det gjør deg bare menneskelig. Kanskje dine jevnaldrende er litt misunnelig på deg, fordi du gjør det så bra på skolen og virker så vellykket?

Prøv å ha fokus på det du har å være glad og takknemlig for, istedet for fokus på det som ikke fungerer eller ikke er bra. Prøv å aksepter deg selv med dine styrker og svakheter.

Og når du begynner å akseptere din annerledeshet, og skjønner at det presset du kan kjenne på - om å være slik andre forventer at du skal være - er et press du legger på deg selv.... Da kan du kjenne at du liker den personen som du er mest avhengig av at skal like deg. Som alltid vil være der. Som har evnen til å trøste, rose, motivere og støtte deg livet ut.

Nemlig deg selv!

Du er nok, og trenger ikke være verken mer eller mindre for at du skal like deg selv.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 21.3.2021

Oppdatert: 21.3.2021