Jente 15. Foreldre er strenge med innetider og holder henne tilbake

Hei

Når du forteller om familiesituasjonen din og hvordan du har det hjemme, forstår jeg at du føler deg sliten og verdiløs. Det er vondt å høre at du ikke blir hørt når du forsøker å forklare for mamma hvordan du har det og hva du ønsker deg i forhold til venner og det å få være mer ute.

Det er forskjell på en 13-åring og en snart 16-åring så jeg er enig med deg i at du bør få lov til mer enn søsteren din. Det at dere begge må legge fra dere telefonene før leggetid er jo greit, men innetidene mener jeg bør være forskjellige.

Det er også leit hvis du opplever å få mye mer kjeft enn søsteren din. Jeg blir nysgjerrig på hva som kan være årsaken til at foreldrene deres behandler dere så ulikt når det gjelder akkurat det. Kan det handle om at de forventer mer av deg, eller har andre krav til deg enn til søsteren din? Er dere veldig ulike som typer? Eller har det skjedd ting tidligere som gjør at de ikke stoler på deg og som dermed gjør dem strenge med tanke på innetider? Husk at det kan være situasjoner du ikke får med deg, der også søsteren din får kjeft eller får strenge regler.

Det kan uansett være viktig for deg at du får snakket med foreldrene dine om hvorfor de behandler deg og søsteren din slik de gjør, så du får en bedre forståelse. I tillegg er det viktig at de får vite hvor såra du blir av at mamma kaller deg ting som egoistisk, og at du kjenner deg verdiløs, har venneproblemer og er lite motivert nå.

Ofte, når man har  det vondt og føler seg dårlig behandlet, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma og pappa). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som

"..dere bryr dere jo aldri om meg, dere er mye snillere med lillesøster! Hun får jo aldri kjeft, det er urettferdig. Dere er så sykt strenge!". 

Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel kan du si: 

"Jeg merker at dere har like innetider for meg og lillesøster. Det forstår jeg ikke. Jeg er tre år eldre enn henne. Hvorfor er dere så strenge med meg?" eller: "Mamma, du kaller meg egoistisk og sier at jeg bare tenker på meg selv. Det sårer meg. Jeg skulle ønske at du sa oftere hva du liker med meg og at du spør hvordan jeg har det". Eller: "Jeg har det veldig tungt for tiden fordi jeg har en stor hjertesorg. Jeg har problemer med venner som dere kanskje ikke vet om. Jeg trenger mer støtte fra dere nå for at jeg skal få det bedre". 

Dette er bare forslag til ting du kan si, du må finne ut hva som passer for deg. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer i familien din. Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Ellers, vil jeg si til deg at det kan være lurt at du hører med foreldrene dine om de kanskje kan snakke med foreldrene til vennene dine om innetider. Det er jo greit at alle i vennegjengen får lov til ca det samme. Det pleier å hjelpe dersom foreldre har felles regler. Du kan også vise foreldrene dine denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no, der er det mange tips til hvordan foreldre kan lage regler uten å bli for strenge eller drive med for stor forskjellsbehandling.

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt som jeg anbefaler deg å lese. En handler om søskenkrangling og forskjellsbehandling. Og en handler om hvordan man kan gå frem om man vil snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Håper det kan gi deg flere innspill. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten