Er redd for at onkelen og bestemoren kan dø. kan ikke møte de pga korona

Hei

Koronasituasjonen er vanskelig og tung! Vi må være for oss selv for å ikke smitte/bli smittet og vi kan ikke treffe de vi er mest glad i. 

Jeg kan forstå at du opplever situasjonen som ekstra tung når du har en onkel og en bestemor som er syk og som du er redd for kan dø uten at du får treffe deg. 

Jeg kan ikke si noe er her som tar bort din redsel, men det jeg kan gjøre er å anbefale deg å snakke med noen om denne redselen. Det å ha noen å snakke med om vanskelige tanker og følelser er noe jeg vet vil hjelp deg. Mitt råd er at du snakker med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. Du kan også ringe noen av de hjelpetelefonene jeg har lagt ved i en artikkel her (Oversikt over hjelpetjenester). Du kan gjerne vise helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Ta er skjermbilde og vis dette til helsesykepleier. 

Noen råd kan jeg komme med. Jeg kan fortelle deg litt om dødsangst. Du har ikke dødsangst selv, men du er redd for at andre kan dø. Noen av de rådene som gjelder dødsangst tenker jeg derfor at du kan bruke på de tankene og følelsene du sliter med. 

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, a tandre kan dø osv., da dette ikke er noe du får gjort noe med. Du må bruke din energi på de tingene du kan gjøre noe med. 

Det du kan gjøre er å snakke med helsesykepleier om det du er redd for, ringe til en hjelpetelefon og/eller snakke med dine foreldre. 

Det du også kan gjøre er å f.eks ringe bestemor og onkel på FaceTime (eller lignende). Da får du i hvertfall se bestemor og onkel selv om du ikke får møte de ansikt til ansikt. Dette kan kanskje dine foreldre hjelpe deg med. Spør de om denne muligheten. 

Jeg forstår du er redd og har det tungt! Men det vil hjelpe deg å snakke med noen om dette. Forsøk å ta et VALG om å ikke fokusere på bekymringer du ikke kan gjøre noe med. Å jobbe med slike tanker kan helsesykepleier hjelpe deg med. 

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg og din familie masse lykke til videre! 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no