Spørsmål og svar

Er redd for at bestemoren skal dø.

Jente, 16

Jeg er redd for at bestemor skal dø snart. Hun er rundt 85 år, hun er stort sett frisk. Hun bor hjemme med bestefar, hun klarer seg som regel alene. Hun har begynt å bli veldig glemsk og har følt seg litt dårlig i det siste. Hun har og begynt å gi bort ting, og hun har begynt å snakke om døden og hva som skal skje etter hun har dødd. Hun sier også veldig ofte at hun er veldig glad i oss og at hun ønsker oss lykke videre i livet. Det er jo veldig koslig, men jeg føler på en måte at hun sier hadet. Hun har jo og begynt å snakke om det å dø og sånn. Kan gamle liksom føle det på seg når de snart skal dø? Er det derfor hun snakker så mye om det? Jeg prøver å være på besøk ofte men jeg hater når jeg må dra igjen for jeg er redd for at jeg ikke får se henne igjen. Jeg er så gla i bestemor jeg er så redd for at hun skal gå bort

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no og forteller hvor glad du er i bestemoren din og hvor redd du er for å miste henne! Jeg forstår at du tenker mye på dette og at det gjør deg enda mer bekymret.

Det som er ekstra vanskelig er jo at vi alle skal dø en dag. Vi kommer liksom ikke utenom dette. Du er redd for at noe skal skje med bestemoren din og hvordan det skal bli når hun dør. Men selv om hun er gammel og 85 år så betyr ikke det at hun kommer til å dø med det første. Hun kan leve mange flere år og være sammen med dere lenge.

Først og fremst så vil jeg oppfordre deg til å snakke med henne om at du er bekymret for henne. På den måten så slipper du å bekymre deg for alt helt alene. Det hjelper å snakke om det man bekymrer seg for. Kanskje bestemoren din kan si noe til deg som gjør at du ikke bekymrer deg like mye etterpå?

Uansett hvor mye vi bekymrer oss så vet vi ikke hvordan vi vil reagere når noen vi er glad i dør. Det som er fint er at vi kan dele tankene og sorgen med noen. Det kan være bestemoren din eller dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du trenger ikke fikse alt helt alene! Dersom du opplever at bekymringene ikke slipper taket og du ikke syns det hjelper å snakke med bestemoren din og foreldrene dine vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din. Der får du gode råd og støtte for vanskelige tanker og følelser.

Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til. Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

eg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som kan skje i framtiden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Snakk med bestemoren din, dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, og vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 27.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål