Sliter med angst. Vil snakke mer med helsesykepleier.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg tror ikke det er tvangstanker du sliter med! Det jeg leser her er at du sliter med en del angsttanker og at du har en del angst. Du har angst både for at andre ikke skal like deg og du skriver også her at du sliter med dødsangst.

Når det gjelder angst er det beste rådet jeg kan gi deg at du fortsetter å snakke med helsesykepleier. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Når skolen starter må du selv ta kontakt med helsesykepleier og be om mer hjelp. Ikke vent på at helsesykepleier skal hente deg i timen men oppsøk henne selv. Helsesykepleier kan hjelpe deg med det du sliter meg av angst slik at du får det mye bedre med deg selv på sikt.

Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en voksen som f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og dine froeldre, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din når ferien er over. Men du venter på samtale med henne kan du selv ta kontakt med nærmeste helsestasjon for ungdom. Jeg tenker også at det er lurt at du snakker med dine foreldre om det du sliter med av angst. Vis gjerne helsestasjon og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det finnes heldigvis hjelp mot angst og det kan helsesykepleier, helsestasjon og dine foreldre hjelpe deg med. Det er derfor viktig at du snakker med de og viser de det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no