Er redd for at bestevenninnen skal dø.
Jente, 13
Hei. Eg er ei jente på 13 eg begynte på fotball når eg gjekk i 1 klasse så eg har godt på fotball i 7 år bestevennen min begynte og på fotball i 1 klasse og vi er like gamle og vi har fått eit sterkare og sterkare venskap dei 2 siste åra og vi er bestevenner no men eg såg ein tik tok om ein person sin bestevenn som hadde tatt sjølvmord får ho sleit veldig med helsa og ho fortalte heile historien om det men eg og har slete litt men ikkje så gale at eg ikkje vil leve meir men eg vart så redd for og miste bestevennen min at eg begynte og grine men ho har egentleg ikkje slete noke men eg er redd får at vist ho begynne og få det tøft at ho kansje tar sjølvmord eller att ho berre fer i ein bil ulykke men meininga med detta er at eg er så redd for og miste ho og at ho dør og at læraren seie i klasserommet at ho har dødd og sont pg eg begynne og hylgrine sån som på tik token men korleis kan eg slutte og tenke på dette og eg har mista onkelen min før av kreft så plis hjelp.
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Du er redd for at bestevenninnen din skal dø eller ta livet sitt slik du så på TikTok, men du skriver jo her at hun ikke sliter med noe. Jeg er derfor helt sikker på at du ikke har noe å være redd for, men du tenker likevel masse på dette. Det jeg derfor kan tenke meg at du sliter litt med er det som kalles for dødsangst.
Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.
Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.
Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.
Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.
Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.
Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!
Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg, og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du er redd for og tenker på, og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.
Jeg ønsker deg i alle fall lykke til framover, og håper at din dødsangst blir mindre og mindre etter som tiden går. Jeg er enig med Wilhelmsen i at det er tungvint å skulle bruke energi på bekymringer for forhold som en ikke kan gjøre noe med. Døden er vel nettopp et slikt forhold?
Jeg håper det vil hjelpe deg å snakke med noen om hva du sliter med, som du kan bruke som en støttespiller og samtalepartner. På den måten kan du få hjelp til å endre på din engstelighet knyttet til døden
Jeg har lagt ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 13.3.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål






