Har det vondt i fosterhjem, skader meg selv.

Kjære deg

Det gjør inntrykk å lese innlegget ditt. Du har virkelig opplevd mye vondt og vanskelig - og er i det fortsatt. Det er trist å lese at du ikke opplever å bli hørt når du har det så ille i det fosterhjemmet du bor i nå.  Ingen fortjener å ha det sånn. 

Har du forsøkt å kontakte andre hjelpeinstanser? Helsesykepleier, rådgiver, lærer, trener på din skole kan f.eks. hjelpe det å snakke med barnevernet. Har du prøvd  Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge ?

Selvskading kan være en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne gode måter å dempe eller holde ut indre smerte på.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading eller annen skadelig atferd. Når du kjenner trangen til å skade deg, kan du prøve å erstatte det med noe annet? Feks. ringe en venn, gå en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som kan hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no