Jeg har mistet meg selv, ting er ikke som de bør. Hva gjør jeg?
Jente, 19
Hei. Ting er ikke som det skal eller bør være. Det siste året har jeg mer og mer bare mistet meg selv.Jeg klarer ikke å føle empati, sympati,bli lei meg på andre sine vegne eller det å bry meg. Jeg gjør ting som normalt og jobber i en 100% stilling,men jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Rent sagt,så føler jeg at jeg faker alt eller prøver mitt beste uten hell. Jeg kan svinge litt i løpet av en dag og NOEN ganger kan jeg få 0,1 sekund med noe som kan ligne noe bra, men så forsvinner det. Har i det siste gått rundt med en klump i magen og grint uten å kjenne på hvorfor eller å ha en spesifik tanke på det. Tidligere har jeg også hatt en stor glede av dyr,men det har også forsvunnet selvom jeg prøver mitt beste. Har siden jeg var liten ønsket meg hund og nå som jeg endelig får muligheten til å kjøpe en liten en, så får jeg ikke de følelsene som burde være.Det gir meg en skikkelig stor klump i magen og føler ikke jeg bare kan gi opp kjøpet av valpen som hovedsakelig kommer i juni. Hjelp
Svar
Hei, jente på 19 år!
Det høres ut som du ikke har det så bra nå og at dette nok har pågått en stund. Det er ikke så lett å si hva som skjer med deg og det er kanskje sammensatt.
Du beskriver det som at du fungerer tilsynelatende i hverdagen men at det er litt "fake" og for meg høres det ut som at du nesten går litt på autopilot men ikke er helt i kontakt med deg selv. Det kan være mange grunner til dette. F.eks kan det handle om utbrenthet, vanskelig livssituasjon, stress, rutiner som er endret (dårligere søvn, dårligere appetitt, mindre trening?), depresjon, vitaminmangel eller noe helt annet. Du forteller ikke om du har bedt om hjelp for dette eller har sagt noe til noen om hvordan du har det. Det kan være lurt å f.eks ta kontakt med fastlegen for å fortelle hvordan du har det, fortelle hvordan du tenker/føler og samtidig ta orienterende blodprøver for å sjekke at alt er OK. Ofte kan det være en kombinasjon av ting som får oss til å føle oss nede og så kommer man gjerne inn i en vond spiral der alt blir tungt som du beskriver.
Du beskriver at du ikke klarer å kjenne empati, sympati eller bry deg om andre. Det tenker jeg at ikke er så rart når du har det sånn som du har det nå. Det at du bekymrer deg/legger merke til at du savner dette ved deg selv sier meg noe om at du egentlig er en både empatisk og sympatisk person men at det ikke er lett å ta vare på andre når man ikke har det bra selv. En metafor for dette kan være det som de sier på flyet: man må ta på oksygenmaske på seg selv først og så hjelpe andre med det samme. Det er ikke meningen at du skal klare å stille opp for andre når du ikke har det godt med deg selv.
Jeg tror du trenger hjelp til å finne ut hva som plager deg og anbefaler som sagt fastlegen som første instans. Det kan godt hende du kan finne ut noe der som kan hjelpe deg videre. Jeg tror lysten og gleden over en hund kommer tilbake når du kommer deg litt mer ovenpå. Det blir som sagt ikke så lett å kjenne etter at man har overskudd til å ta vare på andre (om det så er venner eller hund) når man ikke har det bra, men dersom du får det litt bedre ser jeg for meg at gleden over å kunne ha hund kommer tilbake ettersom du beskriver at dette har vært en viktig del/ønske hos deg lenge.
Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem. Ta vare på deg selv.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 11.4.2021
Oppdatert: 11.4.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


