Er det normalt å lagge skremmende senarioer om ting som kan skje?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er ikke uvanlig det du beskriver. Det er normalt at ungdom tenker på døden. Når du blir ungdom har du forutsetninger for å forstå at livet har en slutt for oss alle, på en annen måte enn da du var barn. Det skjer også store endringer fysisk og psykisk når man går fra barn til voksen som påvirker tankene våre. En psykolog forklarte meg det på følgende måte en gang:

Når man kommer i puberteten, går man fra barn til voksen. Man forlater barnekroppen, og er ikke barn lenger. Man gå inn i en ny kropp, nye følelser, nytt ansvar osv. Dette kan gi følelse av å miste noe, og det kan igjen gjøre oss redde for å miste andre vi er glade i.

Å ha angst for død eller ulykke blant våre nærmeste, er noe som svært mange mennesker har opplevd. Å ha angst for døden (vår egen eller andres) er også en av de formene for angst som er "normalt" på den måten at alle SKAL dø før eller siden, og dette er følgelig en angst som i så måte handler om noe reellt.

Døden kan være skremmende for mange av oss. Å synes at det er trist og ubehagelig å tenke på at vi kommer til å miste de vi er glad i, er som sagt helt normalt.

Om disse tankene derimot styrer mesteparten av dagen vår, eller natten, og blir funksjonshemmende for oss, som for deg som blir redd for å sove, så blir det viktig at man snakker med noen profesjonelle om det og får bearbeidet denne angsten for at noe forferdelig skal skje, slik at det livet du har, blir et godt liv igjen.

Det er ingen som kan gi deg noen garanti for at noe vondt ikke kommer til å skje i livet eller at vi vil oppleve tap, men jeg kan med sikkerhet si at det er forholdsvis liten sannsynlighet for at noe forferdelig kommer ramme dine nærmeste i den nærmeste fremtid. Det er svært sjelden slike ting som du frykter skjer i virkeligheten.

Forsøk å ikke bekymre deg for dette. Ved å bekymre deg for dette, bruker du masse unødvendig energi, og den energien trenger du for å ha et godt liv på dagtid :-) Tankene dine både stjeler energi og nattesøvn, og det er dumt. 

Forsøk å se det på denne måten: Vil det at du ligger å bekymrer deg for at noe forferdelig skal skje, vil det gjøre det mindre sannsynlig for at det skjer? Svaret på det er selvfølgelig nei. Spørsmål 2: Vil det at du har ligget søvnløs å bekymret deg gjøre det mindre ille om noe forferdelig faktisk mot formodning skulle skje? Svaret på det er også nei. Og, tenk om det aldri skjer noe forferdelig med deg eller dine, noe det mest sannsynlig ikke gjør, da vil jo hvertfall all denne bekymringen være totalt bortkastet :-) Altså er bekymringene dine 100% bortkastet energi. 

Når disse tankene kommer, må du forsøke å kaste de bort, sende de videre eller liknede og si til deg selv: "Dette er ikke noe å tenke på nå. Det får jeg ta om det faktisk skjer og ikke nå." 

Man kan selv prøve å bestemme seg for hva man tenker på. Det er det fine med å være menneske, at vi kan påvirke vår egen tankegang og dermed påvirke våre egne følelser (f.eks angst) og vår atferd. For å illustrere dette så anbefaler jeg at du låne eller kjøper en bok som heter "Sjef i eget liv". Denne er

Du kan snakke med moren din om dette, eller helsesykepleier på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke om slike ting. Angsten blir ofte sterkere om man holder den for seg selv. Det er viktig å være ærlig med helsesykepleier om hvordan du har det.

Holder du tilbake informasjon og følelser overfor den som skal hjelpe deg, så kommer problemene dine til å vare lengre. Det å få satt ord på denne angsten til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor til stor hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no