Jeg har en venn som strever med selvmordstanker

Hei du,

Det er trist å lese at du har en venn som strever med selvmordstanker. Det kan være at vennen din har hatt det vanskelig over tid, og da kan det være vanskelig å se hvordan ting kan bli bedre. H*n er heldig som har deg som venn, som bryr seg og spør om råd. Det er viktig å ha gode mennesker rundt seg når man har det såpass vanskelig.

Selv om det er viktig med gode venner rundt seg, er det er viktig å huske på at du ikke kan hjelpe han alene. Det er derfor lurt å involvere voksne. Du kan fortsatt være en god venn og støtte, trøste og spørre. Allikevel er det de voksne som skal hjelpe h*n med disse tankene.

Kanskje foreldrene og skolen allerede vet? Da kan du fokusere på å være en god venn. Hvis ingen voksne er klar over at vennen din strever med selvmordstanker, kan du prøve å si til vennen din at h*n må snakke med en voksen og fortelle om hvordan h*n har det. Du kan gjerne fortelle vennen din at du er redd og bekymret. Kanskje du kan tilby deg å ta følge med h*n for å snakke med foreldrene, helsesykepleier på skolen eller fastlegen? Det kan virkelig være til stor hjelp.

Hvis vennen din ikke ønsker dette, og du blir skikkelig redd for at h*n skal skade seg, så er det viktig at du sier ifra til noen likevel. Det kan være til helsesykepleier på skolen eller dine egne foreldre som kan si ifra videre. Vennen din blir kanskje sur på deg der og da, men h*n vil kunne forstå hvorfor du gjorde det når h*n får det bedre. Når du overlater ansvaret til noen voksne, kan du igjen fokusere på å fortsette å være en god venn. Det viktigste er å være der for noen. Du kan spørre hva vennen din trenger fra deg. Kanskje det er å snakke om noe av det som er vanskelig, eller kanskje det er å hjelpe h*n med å få tankene over på noe annet. Det er vennen din som vil best kunne svare deg på dette.

En god venn skal ikke sitte med ansvaret for livet til noen. Å være en god venn for en som har det vanskelig, kan være veldig utfordrende. Det er da spesielt viktig at du passer på deg selv, og at du også får snakket med noen om dine egne tanker og bekymringer rundt vennen din. Kanskje du kan snakke med dine egne foreldre som kan hjelpe og støtte deg, eller du kan snakke med helsesykepleier som også kan gi deg gode råd og veiledning. Sørg for at du sover nok, at du får i deg nok næring, og noe fysisk aktivitet og dagslys i hverdagen. Det gjør at du vil kunne holde motoren i gang. Bruk tiden din på de tingene som gir deg god påfyll og som ikke tapper deg helt for energi. Og, viktigst av alt, snakk med noen voksne om dine bekymringer.

Håper svaret er til hjelp for deg.

Jeg legger ved noen artikler som du kan ta en titt på.

Ta vare på deg!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no