Hva burde jeg gjøre? har fortsatt depresjon og angst

Gutt, 16

For omtrent 3-4 år siden begynte jeg på bup og ble diagnosert med depresjon. Jeg ble behandlet, men det funket ikke, og å legge oppmerksomhet på det hjalp ikke, så for ca 2 år siden løy jeg om at ting ble bedre helt til jeg ble skrevet av. Jeg er ikke blitt bedre, bare bedre til å skjule det. Snart blir folk i kullet mitt vurdert for militærtjeneste, mens jeg fortsatt sliter med angstanfall et parr ganger om dagen. Jeg frykter at jeg ikke er diagnosert og derfor kan bli sendt inn i militærtjeneste selv om jeg ikke egentlig er egnet for det. Bup hjalp ikke fordi jeg ikke greier å åpne opp til en komplett fremmed. Jeg vil ikke bekymre foreldrene mine, eller bli behandlet på samme måte som før iallfall. Hva burde jeg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Du har hatt det vanskelig lenge, med depresjon og angst. Du har erfaring med at behandlingen i BUP ikke har vært til hjelp for deg og du ønsker ikke åpne opp til noen om hvordan du faktisk har det.

Det er stor forskjell mellom å få psykologisk hjelp når du er 16 år og når du er 12 år. Den mentale og emosjonelle utviklingen er enorm de siste 3-4 årene.

Det er stor sannsynlighet for at du vil ha bedre effekt av behandling, hjelp og støtte i dag, enn du hadde da.

En ting som er helt sikkert, er at det du har gjort så langt, har ikke fungert. Det har ikke gjort din psykiske helse bedre, kanskje bare dårligere.

Derfor er det viktig, at du nå gjør noe annet, noe nytt, noe som har mulighet til å faktisk være til hjelp for deg. Ikke mer av det gamle, ved å skjule for andre og ha på en maske hele tiden.

Undertrykte følelser blir til en indre krig, en krig i sjelen, mens følelser vi ikke anerkjenner at vi har, overføres til andre, og da blir det krig med omverdenen.

Det er viktig at du tar følelsene dine på alvor.

Når du får vonde følelser som frykt, tristhet, savn, sinne eller noe annet, prøv om du kan være litt nysgjerrig på følelsen; Hvorfor kom den nå? Hva er jeg egentlig trist/redd for? Kan jeg tenke annerledes om den situasjonen?

Prøv å ha en vennlig og støttende innstilling til deg selv. Gi deg selv gode råd, som du ville gitt til noen som du er glad i.

Man skal ikke alltid flykte fra følelser, selv om de er vonde. Prøv heller å løft deg selv ut av smerten, da blir din psykiske helse sterk i møte med det som er vondt og vanskelig.

Du synes det er vanskelig å snakke med noen som er komplett fremmed. Det er veldig forståelig. Likevel så kan det være lettere å få det bedre med støtte og hjelp av noen, så kanskje du kan vurdere å tenke annerledes om den delen? Prøve noe nytt? Ved å øve på å sette ord på tankene og følelsene dine, så vil du få en sterkere psykisk helse.

Når du skal vurderes for militærtjeneste, kan du oppgi at du har angst og lav motivasjon. Da vil du ikke bli innkalt til sesjon og den saken er løst.

Nå er det viktigst å jobbe med å få det litt bedre i hverdagen, gå de små stegene mot bedring. Gjør ting som du vet er bra for deg, som å være fysisk aktiv, snakke med noen, ikke unngå det du er redd for, legg merke til hva du forteller deg selv, om det er mye selvkritikk, øv på å være mer støttende og vennlig innover.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 2.9.2025