Liker ikke det familien lager til mat, de kritiserer meg for det.

Hei

Når jeg leser det du skriver så skjønner godt dersom du blir frustrert, lei deg, og kanskje til og med sint på familien din. Dere har svært ulik oppfatning av hvordan dere vil ha det med matlaging. Når de ikke bryr seg i det hele tatt om dine ønsker for hva dere skal spise så kan jeg tenke meg at du ikke føler deg sett eller anerkjent av dem. Det kan være vondt å ikke føle seg anerkjent hjemme, spesielt fra de nærmeste familiemedlemmene, de vi aller helst ønsker oss støtte og omsorg fra.  

Konflikter rundt matlaging og hva som er et bra kosthold, er vanlig i mange familier. Det er vanlig at man har ulik oppfatning av hva som er sunt og godt til middag. Foreldre kan gjerne ha en regel om at det kun er en middag som lages hjemme og så får man velge om man vil ha eller ikke. Men det er ikke OK å snakke til hverandre slik du forteller at de i familien din snakker til deg.

De sier at "du ødelegger livet deres", og at "du fornærmer dem". De sier til og med at du "ikke er skapt for å leve". Dette er krenkende og ufine formuleringer å komme med. Uansett hvor uenige dere blir så er det ikke greit at de snakker til deg på denne måten. Da tenker jeg at det er andre ting i kommunikasjonen mellom dere som har gått galt og at dette ikke utelukkende handler om mat. I familier kan man noen ganger si ting som man angrer på. Men når dette gjentar seg, uten hensyn til den andres følelser, er det over grensen for hva som er OK. Over tid kan det være skadelig for deg å bli snakket til på denne måten.

Jeg vet ikke hva du tenker når jeg skriver dette? Kan du kjenne deg igjen?Det er lurt å vise forståelse for at de andre i familien din har andre matpreferanser enn deg. Men du kan samtidig fortelle om hvor alene du føler deg når de kritiserer deg og aldri tar hensyn til det du vil ha å spise. Du kan referere til kommentarene de har kommet med og si at det sårer deg. Da sier du ikke noe galt om noen av de andre i familien, du bare forteller hvor vondt dette er for deg. Det å si noe om seg selv og sin egen opplevelse er ofte det som gjør at man forstår hverandre bedre. 

Men hvis det ikke hjelper og familien din fortsetter å si ufine ting til deg så syns jeg du skal ta kontakt med andre voksne som jobber med å hjelpe ungdommer i familier med mye konflikt. For eksempel helsesykepleier på den videregående skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du er over 18 år, men disse kan fortsatt hjelpe deg.

Jeg skjønner at det er praktisk vanskelig å flytte ut, men kanskje kan du få litt hjelp til det dersom du snakker med en rådgiver. Det finnes mange økonomiske støtteordninger, så du kan klare det selv om du ikke får en jobb med en gang. Ta en prat med ungdomsavdelingen på NAV for videre oppfølging.

Du kan også i tiden fremover ta initiativ til å være mer på besøk hos andre personer du kjenner og er trygg på. Andre familiemedlemmer kanskje, eller venner? Kanskje kan du da få gode matopplevelser med andre som er mer lik som deg?

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli ungdom er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etter hvert godta at familien din lever sine liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. Familien din gjør sine valg, du skal gjøre dine. Om en stund skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil når det gjelder mat og andre ting.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med foreldre når det er uenighet og konflikt. Les dem, så får du tips til hvordan du kan gå frem om du vil forsøke å snakke ennå mer med familien din om dette. 

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten