Strever mye med å måtte filme alt jeg opplever

Jente, 16

Hei,strevermye med film,andre rundt blir lei ogsliten. før filmet jeg bare litt hvis det var noe morsomt men ettervern gikk det over til at jeg skrev ned alt folk sa.skriver det så jeg kan huske det i fremtiden om hvordan vi snakker.detble verre og jeg begynte å filme enda mer,vanlige ting hva vi sier til noe på tv eller når vi soler oss. hvis ikke jeg får filmet så går jeg med telefonen i hånden hvert eneste sekund for å ordrett skrive ned hva alle sier.jeg blir gal av det.av og til klarer jeg å legge den vekk og snakkemen så må jeg med en gang skrive ned. det jeg føle inni meg er sånn angst aktig at det strammer seg og kjenner det i magen åå nå var det noe gøy dette må jeg filme, øyeblikket kommer aldri igjen, vil ikke glemt dette. jeg må bare filmer alt. jeg aner ikke hva det er, hvorfor kanskje jeg føler får ikke nytt øyeblikket nok så vil se de igjen senere, kalles dette noe/er det vanlig hørt om før? aner ikke hva skal jeg gjøre, må jo filme, klarer meg ikke uten. takk for hjelpe

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg er veldig glad for at du tar kontakt og spør om hva du skal gjøre. Det høres utrolig slitsomt å ikke kunne "leve i nuet" slik de fleste av oss gjør.

Utfra hva du forteller, startet det hele hos deg litt mer forsiktig. Det er jo en fin ting å filme morsomme, små og store øyeblikk for å kunne gi minnene et ansikt.

Minnene vil være der for alltid, men kan hende du trenger hjelp til å akseptere at det er en umulig oppgave å huske alt som har skjedd og hva andre har sagt.

Om du igjen bestemmer deg for å filme mindre og skrive mindre om ting som har skjedd, vil det allikevel være nok til å ha god nok dokumentasjon på din tid som ungdom.

Du skriver at du BARE MÅ FILME ALT. For meg høres det ut som det har blitt en slags tvangshandling hos deg. Skriver du ikke ned det som blir sagt eller filmer det som skjer, kjenner du på en slags angst. Kan du kjenne deg igjen i det?

Derfor tror jeg du bør snakke med en voksen du føler deg trygg på om hvordan du har det, slik at du får det bedre med deg selv.

Ta for eksempel kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det kan være en god hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 1.5.2021

Oppdatert: 1.5.2021