Vennegjengen vil ikke lenger være sammen med meg, hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår at du er litt oppgitt og ikke helt vet hva du skal gjøre om vennegjengen din har gått litt i oppløsning og du ikke opplever at du blir inkludert lenger. Og om du får høre at dette skyldes ting ved deg som du ikke kjenner deg igjen i, forstår jeg at det er ekstra vanskelig. 

Det er bra at du er åpen og forsøker å snakke med vennene din om hva de oppfatter kan være årsaken til at dette er så vanskelig for tiden. Samtidig er det kanskje så komplisert å finne ut av, og så mange tolkinger av hva det skyldes, at det kan være vanskelig å komme med råd om hva du kan gjøre. 

Mitt beste forslag, er at du snakke med noen utenforstående om hvordan du selv har det for tiden og hva du kan gjøre for å rette opp forholdet til dine venner. Og snakk med kjæresten din, hvordan oppfatter han/hun det som skjer og hvordan kan dere være en støtte for hverandre? 

Og husk at det er flere parter her og alle må ville det samme om en skal få det til. Om andre ikke ønsker å reparere vennskapene, er det vanskelig for deg å få andre til å endre seg. Så forsøk å se når grensen er nådd for at du har gjort det du kan for å få det til. Da er det kanskje på tide å søke etter andre og nye venner?

Du sier også at du har det vanskelig mentalt for tiden, men oppfatter at de ikke tror på deg. Det kan være frustrerende å ha forventninger til at andre skal forstå en når en har det vanskelig. Og det er lett å bli tolket som sur og nærtagende, når en egentlig er trist og sårbar, er dette noe du kjenner igjen?

Jeg synes du skal hente hjelp og råd fra andre om din mentale helse, slik at du er bedre rustet til å tåle verden og det du utsettes for av andre. Ta derfor kontakt med noen som kan hjelpe deg til å finne gode verktøy og ta gode avgjørelser for deg selv. 

Da kan helsesykepleier på skolen, eller helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg. Helsesykepleier kan også mye om vennerelasjoner og vansker som kan oppstå. Hun/han kan også gi gode råd og veiledning om dette. 

Og finn noe positivt å fylle fritiden med, slik at du har alternativer i den tiden du vanligvis ville vært med vennene dine. Hva med å begynne å trene sammen med kjæresten, eller noen i familien? Trening er bra for både den mentale og fysiske helsa, men gjør noe du liker og synes er gøy. Dette er en god måte å ta vare på seg selv på. 

Og forsøk å bruke mindre tid på å gruble på hva du gjør galt, eller hva som er årsaken til at du holdes utenfor. Slike grublerier gjøre deg bare sliten og trist. Finn mer trøstende og støttende ting å si til deg selv. Dessuten er det nesten umulig å finne løsninger på slikt ved å tenke på det. Snakk heller om det med helsesykepleier. Det er godt å snakke om det når en synes livet er vondt og urettferdig. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no