Ønskaer samtale med legen uten pappa til stede.

Jeg har slitt lenge med livet generelt, pappa tok med med til fastlegen og hun prøvde å henvise meg til psykriater uten å ha snakket med meg. Hun snakket bare med pappa og han vet ingenting om tankene mine. Vi fikk beskjed av psykriateren at jeg ikke trengte spesialhjelp. Jeg trodde endelig jeg skulle få hjelp. Jeg holder på å gi opp alt. Har ny time hos fastlegen på mandag men tror ikke jeg kommer til å få si så mye siden jeg ikke vil si noe foran pappa ettersom at han har nokk stress allerede. Burde ikke fastlegen forstå at barn ikke sier alt til foreldrene? Hun burde snakke med meg aleine. Jeg er så oppgitt over at jeg prøver om og om igjen å få hjelp, men ingen ser det. Jeg er sliten, spiser ikke, hele kroppen rister, sover bare på dagen, gråter på natten og det eneste som holder meg i live er samvittigheten min pga familien min. Systemet er så fucket opp.