Jeg savner pappaen min så mye

Hei!

Det er leit å lese at du har det så vondt. Jeg forstår godt at du savner pappaen din. 

Når noen vi er glade i blir borte blir vi lei oss. Det er ekstra vondt når den personen har valgt å ta sitt eget liv. 

Du sørger enda over pappaen din. Det er helt greit. Hvor lenge noen sørger er helt individuelt. Sorgen er bare din, og det er ingen som kan si at du skal bli ferdig med den eller at du ikke kan være lei deg mer. 

Det er viktig at du snakker med noen om følelsene dine. Du trenger å snakke om det som har skjedd, og om pappa. Snakk gjerne med andre i familien som står deg nær, og som også har mistet pappa. Hvis du fortsatt har mamma er det lurt å snakke med henne. Hun er nok veldig opptatt av at du skal ha det bra, og vil gjerne vite hvis du ikke har det. 

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting, også sorg. Kanskje det er godt å snakke med en utenfor familien? En som ikke kjente pappa? 

Det viktigste er at du setter ord på følelsene dine til noen. Du skal ikke gå og bære på alt det vonde alene. Du kan også ta kontakt med foreningen LEVE som er en organisasjon for etterlatte etter selvmord. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier