Jeg så en rådyrkalv og løftet den, moren løp sin vei og jeg er så lei meg

Hei, kjære deg!

Det høres ut som du bare ville hjelpe rådyrkalven og at du ville passe på den når den var alene. Så ble du lei deg og sint etterpå fordi moren løp sin vei og du er usikker på om du har gjort det rette.

Jeg tenker at det er alltid lett å være klok i etterpåklokskapens lys - altså at man tenker annerledes om hvordan man burde gjort noe når man ser hvordan situasjonen ble. Det som er sannheten er jo at du ønsket å hjelpe rådyrkalven når den var alene og da visste du ikke at moren kom til å løpe. Du gjorde altså så godt du kunne med den informasjonen du hadde. Du trenger ikke å være sint og lei deg på deg selv for at du gjorde dette - men det hjelper sikkert ikke at jeg sier det når det er slik du har det.

Jeg tenker at det er lurt at du snakker med noen voksne som er der sammen med deg. De kan hjelpe deg med råd og støtte når du er lei deg og sint. Kanskje kan dere sammen kikke ut for å se om det ordner seg for rådyrkalven og moren. Kanskje ble moren redd når hun såg deg men det betyr ikke at hun ikke kommer tilbake. Kanskje har alt ordnet seg nå og du trenger ikke lenger være lei deg. Ikke sitt alene med dine tanker og følelser rundt dette! Det at du ikke orker å leve nesten høres ut som at følelsene dine rundt dette er veldig sterke. Da er det lurt å si det til andre slik at man kan få råd og perspektiver fra noen som ser situasjonen litt utenfra. Dersom du ikke klarer/kan snakke med foreldre eller andre du stoler på i familien så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din når du skal tilbake dit.

Ønsker deg alt godt! 

Med vennlig hilsen psykologen