Jeg har vært gjennom masse behandling og vært lagt inn mange ganger..

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er frustrert og at du føler deg alene når du ikke blir tatt på alvor. Det er ikke godt og det er ikke rart du lider.

Diagnoser kan være vanskelig og mange ganger så er diagnoser et verktøy som skal sørge for at man får riktig behandling. Slik jeg forstår deg så har du en depresjon som du i utgangspunktet skulle få medisiner for. Det er også slik at depresjon kan være symptom på andre tilstander. Blant annet også personlighetsforstyrrelse.

Jeg kjenner ikke deg godt nok eller har noe grunnlag her til å gi deg noe klart svar på om du har en personlighetsforstyrrelse eller ikke. For å få det bekreftet så bør du gjennom en kartlegging og utredning. Det bør du få tilbud om nå.

En personlighetforstyrrelse omhandler hvordan man tenker og føleler om oss selv og andre og som påvirker relasjoner til andre. Man kan ha mange, sterke og intense følelser eller lite kontakt med sine følelser ved at man skyver de bort eller undertrykker dem.

Det høres ut for meg at du skader deg selv og slik vi kan forstå det så kan det være en måte og kommunisere at man ikke har det bra på. Det er noe som er vondt inni deg som er vanskelig å forstå og å gi uttrykk for på annen måte. Vet du hva som gjør at du skader deg selv eller hvordan du har det inni deg når du skader deg?

Det å ikke få innleggelse kan gjøre at man kan føle seg avvist og ikke forstått. Det er ingen god følelse og det kan gjøre at man får det enda vondere. Men det er helt ok å føle det du gjør! Dine følelser er ikke feil men noen ganger kan følelser være overveldende og mye.

Dersom man har en personlighetsforstyrrelse så kan man være ekstra sårbar for avvisning og å bli misforstått. Behandling kan bl a gå ut på å forstå sine reaksjoner og følelser og å uttrykke dem og tåle dem. Du trenger ikke dø eller straffe deg selv eller andre - selv om du kanskje blir sint når du føler deg ikke forstått.

Jeg vet som sagt ikke nok om grunnlaget som legen ga for vurderingen av din situasjon og om dette er noe du kan kjenne deg igjen i.

Mitt beste råd til deg er å snakke med psykologen din eller legen din om personlighetsforstyrrelse og hvorfor de tenker du har dette. På den måten vil du få en bedre forståelse av deg selv og dine reaksjoner.

Det trenger ikke bety at du ikke skal få hjelp men det kan bety at du kanskje vil få en annen hjelp enn det du hadde sett for deg. Alt dette er viktig at du snakker med behandleren din om. Du trenger ikke dø og du trenger ikke fikse alt alene - det blir bra! Selv om det kan være kaotisk og skummelt akkurat nå.

Følelser kommer og går og de kan være sterke og svake. De roer seg og det går over. Forsøk og gjør noe som kan avlede det som er vanskelig når du har det som verst. Mange har nytte av å skrive, pusle, tegne, høre på musikk eller se serier eller være med venner og familie. Det å skade seg er ingen god strategi på sikt selv om den kan ha en kortvarig funksjon slik at man får det litt lettere en liten stund.

Det finnes også steder man kan ringe eller chatte når man har det ekstra vanskelig. 

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart. Du er god som gull!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier