Jeg spiser mindre, sliter psykisk. Redd for å si det til psykologen.

Jente, 15

Hei, eg har lenge slitt psykisk, men begyndte kanskje for 4 mnd siden å slutte å spise så mykje, så det endte med at eg overspiste også kastet opp. No så teller eg kalorier, og trener minst 5 ganger i uka. Eg tørr nesten ikkje å spise fordi eg føler skam, men eg går på bup og dei veit litt av det, men snakker ikkje så mykje om det med meg, og min venn og eg har samme psykolog på bup, og ho sliter med det samme, og da føler eg det blir teit at eg skal begynne å snakke med psykologen min om det samme fordi ho veit at eg og vennen min har ho som psykolog, og kanskje ho tenker at eg hermer. Har også gått ned ca 5 kg. Kva burde eg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du har fått det så strevsomt med mat. Jeg synes du skal vise det du har skrevet til ung.no til psykologen din. Det er viktig at du sier hvordan du har det og hva du bekymrer deg for.

Når psykologen får se det du har skrevet vil hun/han forstå at du har det vanskelig når det gjelder mat. Du skal ikke bekymre deg for at psykologen tenker at du hermer etter venninnen din. Mange kan få vanskeligheter med mat og spising når de har andre vansker som for eksempel depresjon. Du trenger oppfølging for spisingen din og du trenger jevnlig å bli veid slik at du blir passet på. Foreldrene dine bør også involveres slik at de kan støtte deg til å spise nok mat.

Nok mat er også viktig for at den psykiske helsen skal bedres.

Om du ikke vil vise det du har skrevet kan du si det direkte til psykologen eller foreldrene dine hvordan du har det med mat. Det er viktig at du får hjelp raskt.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 6.6.2021

Oppdatert: 6.6.2021