Skilte foreldre, hater å bo begge steder. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Dette høres ikke særlig greit ut. Jeg kan godt forstå at du ikke vil bo hos verken mamma eller pappa når ting er som de er, både med tanke på måten de og lillesøster er på, og det at du bor langt unna venner når du er hos pappa. Det er bra at du tar grep når du merker at situasjonen din begynner å slite på deg mentalt. 

Du spør hva du skal gjøre.

Jeg tenker at det aller viktigste er at foreldrene dine vet hvor slitsomt du syns det er å bo hos dem begge, på hver sine måter. Har du klart å fortelle dem hvordan du har det? Tror du at de vil klare å endre seg om du fortalte dem det? De er nødt til å få vite det dersom de skal kunne endre seg, eller endre situasjonen. For eksempel kan det hende at pappa trenger å vite at du ønsker å gjøre andre ting når du er hos han og at du kan savne vennene dine. Det kan også hende at mamma trenger å vite at du blir sliten og lei når det er så mye krangling der hjemme.

Det kan jo noen ganger være vanskelig å snakke med foreldrene sine om sånt. Særlig hvis de er syke og det er mye krangling, da er det kanskje ikke lett å finne rom til en prat. Men det finnes god hjelp utenfra og, og jeg tenker du bør søke litt støtte hos andre hjelpere hvis foreldrene dine ikke klarer å endre seg.

Jeg vil først av alt anbefale deg å kontakte et familievernkontor. De som jobber der er gode på å hjelpe familier snakke sammen når det har oppstått konflikter. Det er gratis å gå dit, de finnes over hele landet. Du kan selv ringe og be om time og du kan dra dit alene og fortelle litt først. Etter hvert kan du invitere med mamma og/eller pappa til en prat. Kanskje vil det også være lettere for deg å snakke med dem og forklare situasjonen din dersom du får litt støtte av en nøytral tredjeperson (f.eks familieterapeut) på familievernkontoret.

Jeg ser at du er 16 år og tenker at det dermed også er noen muligheter for å flytte ut, i alle fall for en periode.  Men foreldrene dine må være enige i dette, ettersom de som sagt har plikt til å ta ansvar for deg helt til du blir 18 år. Her er noen forslag til deg:

• En mulighet er å flytte til en voksen du kjenner godt, i nettverket ditt, for en periode. Finnes det noen voksne du liker og som du tenker at kjenner deg godt? Det kan være et familiemedlem (besteforelder, tante/onkel o.l), foreldrene til en venn eller lignende. Kan du snakke med denne voksne om hvordan du har det hjemme og foreslå at du kan få bo der litt? Noen ganger kan det hjelpe å bare komme seg litt vekk for en periode, for å klarne tankene og få det vonde litt på avstand. Kanskje foreldrene  dine også vil skjønne hvor dårlig du føler deg hjemme hvis du flytter ut. Jeg tror det vil bli lettere å få snakket litt med dem om hvordan du har det hjemme når du har konfliktene litt på avstand. 
• En annen mulighet er å starte på en videregående skole litt langt unna, og i den forbindelse bo på internat/hybel. Mange ungdommer gjør det. Ettersom du er 16 år regner jeg med at du skal starte i 1 eller 2 på videregående til høsten. Du kan lese mer her om hvordan du i så fall går frem for å søke skoleplass. Nå er jo søknadsfristen gått ut men jeg er ganske sikker på at du kan få hjelp av rådgiver på skolen din dersom du ønsker en overflytting.  
• Hvis ingen av disse tingene går og du fortsetter å ha det dårlig både hos mamma og hos pappa så tenker jeg at du bør kontakte barnevernet. De som jobber der vil vurdere om hjemmesituasjonen din er så dårlig at du bør flytte ut før du fyller 18 år, og de kommer med eventuelle forslag. Les mer i denne artikkelen om hvordan du kan gå frem for å kontakte barnevernet på egenhånd dersom du vil snakke med dem om at du ikke vil bo hjemme nå.  

Jeg legger også ved noen artikler som kanskje kan være til nytte for deg, som handler om det å ha to hjem. Håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten