Jeg strever, men foreldrene mine tror aldri på meg..

Foreldrene mine tror aldri på meg, den siste tiden har jeg begynt å få tics, fra stress tror jeg, men hver gang mamma eller pappa ser det sier de sånn "slutt å lyv, du får ikke oppmerksomhet av det." Men jeg vil ikke engang ha oppmerksomhet. De tror jeg bare vil at folk skal syns synd på meg og sånt. Og den siste tiden har jeg og begynt å se dårlig, noe som er bare noen få meter unna blir utydelig å se. De tror fortsatt at jeg bare vil ha oppmerksomhet for det. Jeg sliter og veldig psykisk, med selvmordstanker og selvskading. Men det er vanskelig å snakke med foreldrene mine om det. Så derfor har de på en måte lagt alt ansvaret for min psykiske helse over på min behandler i bup. Jeg føler at de ikke bryr seg så veldig mye om meg. Jeg tror jeg kan ha adhd, fordi jeg sliter veldig med konsentrasjon, søvn og får veldig vonde menssmerter. Jeg vil ikke prate med dem egentlig om det. Hvordan kan jeg få de til å forstå meg? De skjønner liksom ikke noe...