Jeg opplevde en vanskelig sak på jobb og klarer ikke legge det fra meg

Hei,

Det høres ut som en vanskelig sak å være vitne til og å være med på. Samtidig vil jeg rose deg for at du tok det videre som du gjorde. Det høres ut som du har gjort noe kjempefint og viktig for den lille jenta. Hun ble både møtt på en god måte av deg og fikk hjelp med noe veldig alvorlig. Det er kjempefint.

Verden og livet kan være et mørkt og vanskelig sted noen ganger. Grusomme ting skjer, og det oppleves ekstra ille når det skjer med barn. Når vi i tillegg kjenner barna godt og bryr oss om dem kan det bli ekstra krevende.

Vi mennesker har evnen til å bry oss om hverandre og sette oss inn i hvordan andre har det. Det er kjempefine egenskaper som sørger for mye godt i samfunnet, men det betyr at vi kan få litt vansker når skremmende og farlige ting skjer, som vold, overgrep og andre livstruende hendelser. Det er også noe som gjør at vi kan reagere litt likt som om noe har skjedd med oss selv når det skjer med noen nære oss og som vi bryr oss om.

Det er helt normalt å kjenne på noen vanskelige følelser da. I de fleste tilfeller går dette over med tiden, men noen ganger trenger en kanskje litt ekstra hjelp for å komme gjennom. Og hjelpen kan være alt fra å snakke med en kollega eller en venn om hvilke følelser en sitter med, til å snakke med noen profesjonelle om det.

Det kan også fungere å sortere følelsene og tankene sine litt for deg selv. Hvis du ikke vet helt hvem du skal snakke med, eller du ikke føler deg klar for det enda. For eksempel skrive dagbok eller liknende der du skriver ned hva du føler og hva du tror det henger sammen med.

For eksempel det du skriver til oss, om at det var noe ved blikket hennes du ikke klarer å gi slipp på. Hva vekker det i deg? Hvorfor henger akkurat det spesielt ved?

Du kan minne deg selv på at det som har skjedd har skjedd. Det ligger i fortiden. I tillegg gjorde du alt du kunne. Når vi blir plaget av minner om vanskelige ting er det ofte fordi hjernen oppfører seg litt som om det vonde fremdeles skjer. Da kan det hjelpe på jobbe med tanken at det er noe som er over, tross alt.

Du kan også kanskje undersøke med sjefen din om det er noen rutine for debrief eller liknende etter hendelser som du beskriver siden det ikke er helt sjeldent at barnehager må kontakte barnevern eller politiet og fortelle om slike ting.

Dessverre kan vi ikke gå tilbake i fortiden eller helt beskytte alle rundt oss som vi skulle ønske. Men det vi alltid kan gjøre er å gi trøst og støtte til de rundt oss når de trenger det. Det hørtes det ut som du gjorde i den situasjonen du var i. Minn deg selv på det, igjen og igjen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no