Hva skal vi gjøre med vennen vår, som ingen liker?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no

Ja, det er trist at ingen liker vennen deres, at hun på en måte ødelegger for seg selv. Jeg synes dere har vært tålmodige og greie, og svært snille mot henne. Når det heller ikke hjelper å fortelle henne hvordan dere har det, så må det være svært vanskelig for dere.

Når hun på barneskolen måtte ha en voksen med seg for å omgås andre, så kan det tyde på at hun har en eller annen utfordring som gjør at hun er som hun er. Det gjør det ikke lettere, men kanskje lettere å forstå og godta at det er sånn. Derfor hadde det nok vært bra for dere om dere var informert om utfordringene hennes. Siden dere ikke vet noe, så er det nok fordi foreldrene hennes ikke ønsker det.

Jeg synes dere skal snakke med noen voksne. Kanskje lærer først, som har henne i timene, og vet hvordan hun er og hvordan dere har det? Dere kan snakke med helsesykepleier, mest for å få snakket om det, for det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Foreldrene deres bør være orientert, noe de sikkert er, og så går det an å snakke med hennes foreldre. De vet nok hvordan hun er, og kan kanskje være med å hjelpe dere med hvordan dere best kan omgås henne uten at det blir så vanskelig for noen av dere.

Vær stolt av dere selv, for at dere fortsatt er venn med henne, siden barneskolen, når hun gjør livet så vanskelig for dere. Det er synd at hun bare gråter når dere prøver å snakke med henne, det hjelper ikke dere. Alle trenger venner, også de som har sosiale utfordringer. La noen av de voksne hjelpe dere.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier